Innlegg: Klokkene ringer – en oppfordring til norske eiendomsutviklere og byggentreprenører

Verden er i endring. Vi ser nå tydelige tegn på et omfattende skifte i byggebransjen globalt mot en økt bruk av biologiske byggematrialer, og der hvor Norge i noen år har vært ledende, er vi nå i ferd med å sakke akterut. 

Som følge av strengere klimakrav og global befolkningsvekst gjøres det nå tiltak over hele verden for å omstille bygge industrien fra å være lineær og fossilbasert, til regenerativ og sirkulær.

Omtrent 30 prosent av alt materiale som utvinnes globalt i dag går til produksjon av betong, noe som gjør den til verdens mest brukte substans etter vann. Ressursuttaket globalt er mer enn tredoblet siden 1970, og uttaket øker. 

Etterspørselen etter byggematerialer er forventet å dobles innen 2060. Ekte sirkularitet er ikke mulig med fossile materialer som betong, og fremtiden kommer til å bygges på fornybare og biologiske kretsløp. Gjennom smart materialbruk kan vi nå både plante og lagre karbon, samtidig som vi forskyver utslipp ved å holde biomaterialer i omløp gjennom design for ombruk.

I alle våre naboland ser vi en tydelig trend mot dette skiftet og det planlegges og bygges nå hele bydeler kun i tre; i både Sverige, Danmark og Finland. Den samme trenden ser vi skje i Tyskland, Østerrike, Frankrike og Holland.

I EU pågår det en aktiv utvikling av politikk og strategier for økt bruk av tre som del av den grønne omstillingen, bioøkonomien og en klimanøytral bygningssektor. Byggesektoren skal avkarboniseres, og trematerialer anses som en nøkkelfaktor for å oppnå dette.

Kina har i flere tiår gjennomført store skogplantingsprosjekter som en del av sine miljø- og klimatiltak, og er i ferd med å vokse frem som en av verdens store skognasjoner. 

Bygger vi mer med tre, så planter vi og mer skog.

Canada er en global leder innen bærekraftig trearkitektur, og i USA ser vi et stort antall prosjekter innen såkalte Tall Wood Buildings. I Australia oppføres nå verdens høyeste hybride trebygg, på 42 etasjer, på toppen av Sydney sentralbanestasjon.

I Japan er mer eller mindre alle paviljongene på årets verdensexpo bygget i tre, minus den norske som er bygget i stål og designet av en italiensk arkitekt. Selv i Afrika ser vi fremveksten av store eiendomsutviklere som har tatt valget om å kun bygge med tre.

På et kontinent med verdens raskest voksende befolkning, en forventet dobling i løpet av de neste 25 årene og hvor 60 prosent kommer til å bo i byene, kan vi ikke lenger bygge med materialene og metodene vi oppfant i det forrige århundret. 

Heldigvis har man i Afrika i en årrekke etablert enorme furu og eukalyptus plantasjer som vokser tre ganger så fort som i Europa, og det blir med dette lett å tenke seg hvilken vei dette kommer til å gå.

Felles driver for skiftet i måten vi bygger på i dette århundret er klimanøytrale byer, redusert CO₂-avtrykk fra bygg og en urban grønn strategi.

I Norge er diskusjonen en annen. Her snakker vi om karbonfangst og lagring fra sementindustrien og med en blind tro på dette som en fremtidig løsning. At man etablerer en ny og fordyrende verdikjede til produktet er det ingen som prater om.

Vi kommer selvfølgelig til å ha behov for store mengder betong i årene som kommer, og ikke misforstå meg, all honnør til det arbeidet som pågår. Det er avgjørende at betongbransjen tar et oppgjør med sitt omfattende klimagassfotavtrykk. 

Rundt 40 prosent av verdens klimagassutslipp kommer i dag fra bygg- og anleggssektoren, og omtrent halvparten av dette er knyttet til materialproduksjon, hovedsakelig betong, sement og stål. 

Men betong til alt, slik som i dag, er ikke en fremtidsrettet løsning.

I dette århundret så vil strategien være at vi holder betongen under bakken, som fundamenter for prefabrikkerte, lette, raske og effektive trebygg.

Teknologien for å oppnå dette er allerede etablert, og utprøvd over de siste 30-40 årene. Vi har kvittet oss med barnesykdommene og vi har standardisert løsningene. 

Moderne trebygg har gått fra å være 25 prosent dyrere for 15 år siden, til nå å være økonomisk konkurransedyktige innenfor alle bygningstypologier, og teknologien er fortsatt i rask utvikling.

Vi ser store fordeler ved å bruke biologiske materialer i interiøret, der omfattende forskning viser mer velbehag, opplevelse av renere luft, god romakustikk og en generelt bedre ro. Det at vi samtidig ser tydelige tegn på lavere sykefravær i slike bygg blir heller ikke feil, og det er nettopp disse punktene som gjør dette til meget gode salgsargumenter. For hvem er vel ikke interessert i sin egen- og familiens helse.

Da bilindustrien skulle introdusere en ny type bil med elektrisk motor, så lagde de en bedre bil. 

Kodak, Nokia, IBM. 

Historien er full av selskaper som har kommet for sent til bordet når det foregår omstillinger i teknologi.

Ser vi tilbake i historien så ser vi at i alle skifter er det de som er tunge og trege, og ikke følger med i timen som mister sin posisjon, og i de fleste tilfeller forsvinner fullstendig.

Det har nå åpnet seg et mulighetsrom som står fullstendig åpent i Norge, og hvor ingen har satt seg i posisjon. 

Hvor blir det av utviklere som tar avgjørelsen om å bygge alt i tre og biobaserte materialer?

Det finnes ikke lenger argumenter for å ikke omfavne dette skiftet. 

Vi ser det er i ferd med å skje over hele verden, men grunnet motvilje hos private eiendomsutviklere og norske byggentreprenører, ser vi nå dessverre at Norge er i ferd med å miste sin posisjon som teknologileder.

Vi bør ikke ha den holdningen om at vi ser det an, og venter til andre har fått det til.

Skal vi få til et globalt skifte for å nå globale klima- og miljømål så må alle bidra, og ikke minst det private næringslivet bør våkne. 

Dette skjer nå, og klokkene ringer.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.