Utvalg sier nei til kjernekraft i Norge nå: For dyrt og tar for lang tid

Det regjeringsoppnevnte utvalget, som har bestått av eksperter innen fysikk, teknologi, økonomi, juss, etikk og samfunnsfag, leverte onsdag sin rapport til energiminister Terje Aasland (Ap).

– Kjernekraftutvalet har gjort et grundig arbeid, og denne rapporten legger et godt grunnlag for en kunnskaps- og faktabasert samtale om kjernekraft. For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig at vi får en trygg og god prosess, med en bred og grundig debatt, og vi sender nå rapporten på offentlig høring, sa han etter å ha mottatt rapporten fra utvalgsleder og tidligere SV-leder Kristin Halvorsen.

Etter halvannet års arbeid har utvalget landet på følgende to hovedanbefalinger:

* Norge bør ikke starte en full kjernekraftprosess nå

* Men vi bør bygge opp kompetanse som gjør det enklere å ta en slik beslutning i fremtiden.

Omfattende støtte

En sentral begrunnelse er økonomi. Utvalgets beregninger viser at kjernekraft, selv med de mest optimistiske forutsetningene, trenger kraftpriser på minst 113 øre per kilowattime for å dekke kostnadene. Den anslåtte langsiktige kraftprisen i Norge er 50–80 øre.

– Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, må private investorer finne det lønnsomt å investere i kjernekraft. Da må investeringskostnadene bli 70–80 prosent lavere, står det i rapporten.

Utvalget påpeker at dette stemmer godt med situasjonen i Sverige og Finland, der store energiselskaper som Vattenfall og Fortum sier de ikke kan bygge ny kjernekraft uten omfattende statlig støtte.

– Utvalget ser imidlertid ikke at det foreligger gode samfunnsøkonomiske begrunnelser for at staten skal støtte etablering av kjernekraft i Norge.

Tidligst 2040-årene

En tidkrevende prosess taler også imot kjernekraft. Selv om Norge bestemte seg i dag, mener utvalget at produksjon ikke er realistisk før tidligst midten av 2040-tallet. Først må lovverk, myndighetsapparat og fagmiljøer utvikles.

– Uansett kommer ikke kjernekraftproduksjon tidsnok til å bidra til at Paris-avtalens 2050-mål nås, og vi må bygge ut noe annet i mellomtiden. Og vi har andre alternativer. Det inkluderer oppgradering av vannkraftverk og utbygging av vind- og solkraft, konkluderer utvalget.

Utvalget advarer også mot at utsikter til fremtidig kjernekraft kan hemme utbygging av alternativene.

– Hvis det er utsikter til at det kommer kjernekraft i Norge om 20 år, blir det mindre lønnsomt å bygge ut andre typer kraftverk. Med kjernekraft risikerer vi altså at vi får mindre kraft og mindre omstilling de neste tiårene.

100.000 år

Mye av den norske debatten har dreid seg om små modulære reaktorer (SMR-er). Utvalget er skeptiske til disse som en snarlig løsning: ingen fabrikker er etablert, ingen modeller er standardisert, og det er veldig usikkert hvor billige de vil bli.

Utvalget trekker også fram håndteringen av brukt brensel som en stor utfordring. Brukt brensel avgir skadelig stråling i tusenvis av år, og det er internasjonal enighet om at det må deponeres på rundt 500 meters dyp i stabilt fjell i 100.000 år.

Finland er det eneste landet i verden som har ferdigstilt et slikt deponi.

– Ulykker kan ha store konsekvenser og gjør det nødvendig med svært strenge sikkerhetskrav som gjelder spesielt for kjernekraft … Det er en utfordring at vi ikke vet hva sannsynligheten er, og at det er vanskelig å bedømme hvilke konsekvenser en ulykke kan få.

– Kunnskap, ikke kraftverk

Kjernekraft er imidlertid ikke utelukkende negativt. Utvalget viser blant annet til at man kan produsere mye og stabil utslippsfri kraft på et lite areal over en lang periode. At man heller ikke er avhengig av sol og vind, trekker opp.

I rapporten er utvalget klar på at kompetansebygging innen kjernekraft er viktig.

Det innebærer å styrke fagmiljøer ved universiteter, delta mer aktivt i internasjonalt samarbeid, holde seg oppdatert på teknologiutviklingen og vurdere samarbeid med Sverige og Finland.

– Derfor mener vi det smarteste vi kan gjøre i dag, er å bygge kunnskap, ikke kraftverk, skriver utvalget.