– Burde vurdert å bytte næringskode til banker og kredittforetak

– Når vi diskuterer disse temaene med vår revisor og finansieringspartner sier de litt spøkefullt at vi bør bytte næringskode til «64.190 Banker og kredittforetak» i Brønnøysundregistrene, påpeker Drangsland overfor Byggeindustrien.

Selv om dette sies i en spøkefull tone, understreker han at de ikke er fornøyd med de økonomiske kravene han og bransjen blir stilt overfor, både når det gjelder innholdet i lønnsforhandlingene og betalingsbetingelsene de møter i markedet.

– Både når det gjelder forskuttering av sykepenger og lange kredittider er dette meget problematisk for oss, sier Drangsland.

Les også:

Klart for mekling i frontfaget – til helgen kan det bli streik

Legge ut for sykepenger

I tillegg til økt kjøpekraft krever Fellesforbundet i årets forhandlinger blant annet forskuttering av sykepenger, altså at arbeidsgiver legger ut for sykepenger fram til Nav har behandlet søknaden.

– Behandlingstiden til NAV skal være noen uker, men i praksis er den ofte lenger. Da blir det mye å legge ut og veldig lenge å vente på refusjon. Dette belaster likviditeten til bedrifter som allerede sliter, de må ofte trekke ytterligere på kassekreditt og renter påløper. Renter blir ikke godskrevet av NAV. I en del tilfeller kan faktisk NAV avvise sykemelding. Ved forskuttering må vi da i teorien kreve dette inn igjen fra sykemeldte. I praksis er pengene brukt opp og det er umulig, pengene er tapt, sier Drangsland.

Han peker også på at det det hender, for eksempel i forbindelse med akkordarbeid, at NAV legger til grunn for høy grunnlønn ved sykepengeberegningen.

– Da lever sykemeldte på høy "lønn" og må gjerne motvillig dras tilbake i arbeid, sier han.

– Det er NAV som er ansvarlig for dette. LO/Fellesforbundet og NHO burde gått samlet mot regjeringen og krevd at de offentlige gjør jobben sin og ikke blir en byrde for sine innbyggere og bedrifter. Mange store bedrifter forskutterer allerede som et frynsegode. En lovfesting vil ramme små bedrifter som allerede er de mest skjøre. Arbeiderne ønsker heller ikke at arbeidsgiveren deres skal bebreides med dette, streikeviljen er lav. Hvorfor skal arbeidere i bedrifter som allerede forskutterer streike for noe de allerede har? spør Drangsland.

– Prinsipielt feil

Administrerende direktør Jøns Sjøgren i Byggevareindustriens Forening støtter Drangslands bekymring rundt mange selskapers økonomiske forpliktelser.

– Når det gjelder lovfesting og at det skal pålegges bedriftene å forskuttere sykepenger mens NAV behandler saken, er et krav fra Fellesforbundet som det nå forhandles om i tariffoppgjøret. Argumentet til Fellesforbundet er blant annet at mange bedrifter gjør dette allerede for å ta vare på sine ansatte. Men vi mener det er prinsipielt feil at vi har et NAV, altså staten, som ikke fungerer og som dermed påfører denne kostnaden til næringslivet. Det blir feil at det er bedriftene som skal være en bank for at NAV ikke klarer å gjøre jobben sin. Derfor er vi motstander av at dette blir innført, og vi håper Norsk Industri i frontfaget ikke bøyer unna for dette i en sen nattetime hos Riksmekleren, sier Sjøgren til Byggeindustrien.

Byggeindustrien har forelagt uttalelsene fra Drangsland og Sjøgren til Fellesforbundet, men kommunikasjonssjef Bettina Thorvik sier de ikke har noe behov for å kommentere uttalelsene.

Lange kredittider

Conrad Drangsland mener det også er økonomisk krevende med lange kredittider fra leverandørindustrien til byggevarehandelen.

– Det er skrekkhistorier om kredittider opp mot 180 dager. 120 dager er ikke uvanlig. Virke har selv vært med å formulere NS8411 og 8412 hvor det er foreslått maks 28 dager som standard, men Virkes medlemmer tar ikke standarden i bruk. Handelen har brukt dette som pressmiddel i forhandlinger i mange år, sier han.

Drangsland sier at det spesielt er de små leverandørene som er lettest å presse.

– I neste omgang kan handelen også bruke dette mot de store; "konkurrenten dere har denne kredittiden, så det må dere også for å få lov til å levere". Dette skaper ustabile verdikjeder. Industrien må vente lenge på pengene for varer de har produsert og solgt. Råvarene kan være betalt ett år før innbetaling av solgt vare og dette gapet må enten finansieres av bedriftseiere eller i de fleste tilfeller banklån, sier konsernsjefen.

Han viser til at i mange land er dette regulert i loven.

– Dette er for eksempel regulert i Frankrike. Generelt sier loven maks 60 dager, men noen bransjer har strengere. For eksempel har transportbransjen maks 30 dager. Dette er nettopp for å skape mer stabile verdikjeder og begrunnes med at det er samfunnsnyttig med stabile verdikjeder og spesielt viktig at varer og tjenester kommer frem. Heldigvis kommer det noe fornuftig fra EU av og til. Det jobbes med en forordning som skal regulere hovedregel til maks 30 dager, sier Drangsland.

– Bruk standardkontraktene

Sjøgren er også uroet over utviklingen med lange kredittider fra leverandørindustrien til byggevarehandelen

– Vi ser at mange opplever krav om stadig lengre kredittider og da i realiteten å være bank for våre kunder. Det er jo fri konkurranse og avtalefrihet i markedet, men vi i foreningen oppfordrer til å følge standardkontraktene som i fellesskap er utarbeidet. Vi ser at man for ofte avtaler seg bort fra bestemmelsene om blant annet betalingsbetingelser, men også innen andre forhold. Dette ser vi både blant entreprenørene og handelen, sier Sjøgren.

– Næringsministeren gikk også nylig ut og ba om at man skal bruke standardkontrakter som er fremforhandlet og aksepterte, og vi mener dette er noe som en seriøs byggenæring bør bruke som en god forretningsskikk, legger Sjøgren til.

– Forsøker seg på å villede markedet

Kjetil Vee Moen, bransjedirektør teknisk handel i Virke, er kritisk til uttalelsene fra Byggevareindustrien.

– Vi registrerer at Byggevareindustrien nok en gang forsøker seg på å villede markedet med hva som faktisk er avtalt gjennom standardiseringsarbeidet på NS8411 og 8412. Det er viktig å rydde i fakta: Verken NS 8411 eller NS 8412 fastsetter eller pålegger partene en kredittid på 28 dager, sier Kjetil Vee Moen, bransjedirektør bygg og teknisk handel i Virke.

– Jeg satt personlig i komiteen som utarbeidet de nye standardene, det gjorde ikke Sjøgren. Komiteen var, i sitt arbeid, veldig tydelig på at kredittider er et kommersielt forhold mellom partene som det er opp til partene selv å forhandle. I de tilfellene annet ikke er avtalt skal kredittid på 28 dager benyttes. Dette vet også Sjøgren, og vi i Virke er overrasket over at dette bringes på bordet gang etter gang med feilaktige beskyldninger om hva som faktisk er avtalt og standardisert, legger Moen til.

Han sier videre at de har forståelse for at lange kredittider kan være krevende for deler av leverandørindustrien, særlig for mindre aktører.

– Samtidig må dette håndteres som det det er: et spørsmål om forhandling, konkurranse og kommersielle vurderinger mellom profesjonelle parter. Virke har verken ønske om, eller mandat til å forplikte våre medlemmer til en bestemt kredittid. Vår rolle er å bidra til gode rammevilkår og balanserte standarder, men vi skal ikke regulere kommersielle forhold, sier Moen.