Innlegg: Nye krav til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser – også for forsyningssektoren

For innkjøpere i forsyningssektoren innebærer dette en tydeligere forventning om at beredskap vurderes systematisk – ikke bare som et strategisk valg, men som en integrert del av anskaffelsesprosessen. I denne artikkelen redegjør vi for hovedtrekkene i lovendringene og hvilke praktiske konsekvenser de særlig får for forsyningssektoren. Også andre nye krav berøres.

Hovedtrekk i lovendringene

Stortinget vedtok i februar 2026 endringer i anskaffelsesloven som skal tre i kraft 1. juli 2026. Endringene innebærer blant annet at hensynet til sikkerhet og beredskap forankres direkte i lovens formålsbestemmelse, og at det innføres en ny § 5 d som gir oppdragsgivere et uttrykkelig rettsgrunnlag for å stille sikkerhets- og beredskapskrav i alle faser av en anskaffelse.

Formålet er å tydeliggjøre oppdragsgivers handlingsrom og oppfordre til mer aktiv bruk av anskaffelser som virkemiddel for å ivareta nasjonale sikkerhets- og beredskapsinteresser. Sikkerhet og beredskap skal dermed ikke lenger fremstå som et unntakshensyn, men som en naturlig del av god anskaffelsespraksis. Samtidig innføres det en plikt til å ha anskaffelsesstrategi og tilhørende rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn.

Ny § 5 d – sikkerhet og beredskap

Den nye § 5 d i anskaffelsesloven fastslår at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle stadier av en anskaffelsesprosess for å ivareta hensynet til sikkerhet og beredskap. Bestemmelsen gjelder alle anskaffelser som er omfattet av anskaffelsesloven, ikke bare anskaffelser som faller inn under sikkerhetsloven.

I praksis oppfordrer dette oppdragsgiver eksempelvis til å:

• Stille konkrete, etterprøvbare og forholdsmessige kvalifikasjonskrav til leverandørens kompetanse og kapasitet innen sikkerhet og beredskap
• Vektlegge sikkerhets- og beredskapshensyn som tildelingskriterier
• Stille kontraktsvilkår knyttet til forsyningssikkerhet, lokal tilstedeværelse eller geografisk nærhet der dette er begrunnet i beredskapsanalyser
• Innarbeide sikkerhetshensyn allerede i behovsanalysen og anskaffelsesstrategien

Generelle eller uklare henvisninger til «sikkerhetshensyn» vil ikke være tilstrekkelig.

Et sentralt poeng er at § 5 d ikke er ment å utvide det materielle handlingsrommet oppdragsgiver allerede har. Regelverket har også tidligere åpnet for å ta sikkerhets- og beredskapshensyn der dette har vært relevant. Lovfestingen skal først og fremst bidra til økt bevissthet og mer systematiske vurderinger. I praksis betyr dette at oppdragsgivere nå forventes å ta aktivt stilling til om sikkerhet og beredskap er relevant i den enkelte anskaffelse – og å dokumentere vurderingen. Det sikkerhetspolitiske klimaet gjør det svært sannsynlig at endringene får stor betydning for mange bransjer – også forsyningssektoren.

Forholdet til sikkerhetsloven

Den nye bestemmelsen er et supplement til sikkerhetsloven, som allerede regulerer anskaffelser som innebærer tilgang til sikkerhetsgradert informasjon eller skjermingsverdige objekter. Bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5 d retter seg derimot mot et bredere spekter av beredskapshensyn som ikke nødvendigvis utløser plikter etter sikkerhetsloven, men som likevel kan være avgjørende for samfunnets motstandsdyktighet.

For oppdragsgivere i forsyningssektoren innebærer dette at flere regelsett må vurderes parallelt. For virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, kommer nye krav etter anskaffelsesloven § 5 d i tillegg. For øvrige virksomheter gir bestemmelsen et selvstendig rettsgrunnlag for å stille sikkerhets- og beredskapskrav.

Særlig relevans for forsyningssektoren

Forsyningssektoren utgjør en sentral del av totalforsvaret. Regjeringens langtidsplan for sivil beredskap peker særlig på kraftforsyning, digital infrastruktur og transport som kritiske områder.

For innkjøpere innen disse sektorene aktualiserer anskaffelsesloven § 5 d spørsmål som:

• om leverandøren har tilstrekkelig leveringssikkerhet ved langvarige kriser
• om det finnes alternative forsyningskilder
• om kontrakten bør inneholde særlige beredskaps- eller robusthetskrav

I praksis innebærer dette blant annet større aksept for strengere kvalifikasjonskrav, adgang til å vekte sikkerhet og beredskap høyt i tildelingen og økt bruk av kontraktsmessige beredskapskrav.

Anskaffelsesutvalget foreslo i sin andre delutredning (NOU 2024: 9) en ny lov om anskaffelser i forsyningssektorene (forsyningsloven). I påvente av eventuell særskilt lovregulering for bransjen, gir forsyningsforskriften allerede et mer fleksibelt regelverk enn det som gjelder i klassisk offentlig sektor.

Ny plikt til anskaffelsesstrategi

Lovendringene innfører også en uttrykkelig plikt til å ha en anskaffelsesstrategi med tilhørende rutiner. For innkjøpende virksomheter i forsyningssektoren bør sikkerhet og beredskap være et eksplisitt tema i denne strategien. En god strategi bør beskrive hvordan virksomheten identifiserer anskaffelser med beredskapsmessig betydning, hvem som involveres i vurderingene, og hvordan disse dokumenteres og følges opp.

Digitalsikkerhetsloven og NIS2

Parallelt med anskaffelsesreglene trådte digitalsikkerhetsloven i kraft 1. oktober 2025. Loven implementerer EUs første NIS-direktiv og pålegger tilbydere av essensielle tjenester på området å gjennomføre systematiske risikovurderinger, etablere styringssystemer for digital sikkerhet og rapportere hendelser til NSM.

NIS2-direktivet, som er EØS-relevant og forventes implementert i norsk rett i løpet av 2026, vil utvide virkeområdet betydelig og skjerpe kravene til sikkerhet i leverandørkjeder. Samlet sett bidrar dette til at sikkerhet i leverandørkjeden i økende grad blir en integrert del av virksomhetsstyringen – også i anskaffelsesprosessene.

Praktiske råd

Selv om endringen i anskaffelsesloven først trer i kraft sommeren 2026, bør innkjøpere allerede nå:

• Kartlegge kritiske anskaffelser. Identifiser hvilke anskaffelser som berører kritisk infrastruktur, forsyningssikkerhet eller samfunnskritiske funksjoner.
• Benytte tilgjengelig veiledning fra blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Disse gir konkret støtte til risikovurdering og kravstilling.
• Oppdatere anskaffelsesstrategien. Sørg for at strategien omtaler sikkerhet og beredskap eksplisitt, og at det finnes rutiner for å vurdere dette i planleggingsfasen.
• Dokumentere vurderingene. Uansett konklusjon bør vurderingen dokumenteres som del av anskaffelsesprotokollen.
• Bygg intern kompetanse. Involver sikkerhetsansvarlige og beredskapskoordinatorer tidlig i anskaffelsesprosessen.

Den samme aktpågivenheten gjør seg selvsagt også gjeldende for tilbydere av tjenester.

Oppsummering

Lovfestingen av sikkerhet og beredskap i anskaffelsesloven § 5 d skjerper forventningen til at oppdragsgivere gjør bevisste og dokumenterte vurderinger, selv om det formelle handlingsrommet ikke endres. For innkjøpere i forsyningssektoren er tiden inne for å gjennomgå egne rutiner, oppdatere anskaffelsesstrategien og sikre at beredskap får den oppmerksomheten det fortjener – også i anskaffelsene. Det samme gjelder for selskaper som skal levere tilbud på området.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.