Harald Alfsen og Aud-Marit Næss er partnere i Stiegler Advokatfirma. Foto: Stiegler Advokatfirma

Innlegg: Hvordan beholde nøkkelansatte?

Dette er et spørsmål vi ofte får fra bedriftsledere innenfor bygg og anlegg.

Artikkelforfatterne

Aud-Marit Næss og Harald Alfsen er partnere i Stiegler Advokatfirma AS.

Grunnleggende må alle ansatte ha tilstrekkelig og interessante arbeidsoppgaver, ha gode rammer for å kunne utføre sitt arbeid og ha konkurransedyktig lønn.

I tillegg bør man ofte ha ekstra fokus på nøkkelansatte. Det er i hovedsak to spor for dette. Det ene er vanlige kontantbonuser og det andre er aksjebaserte ordninger. Bonus- og aksjeordninger kan også kombineres.

En bonusordning kan gjøres felles for alle ansatte eller noen ansatte. Der arbeidsgiver bestemmer at eksempelvis 10 prosent av overskuddet skal deles likt mellom en gruppe. Noen gir dette bare til en gruppe, mens andre gir det til alle ansatte. Et alternativ til en prosentandel av overskuddet kan være et rent kronebeløp, eller knytte det til oppnådde resultater for bedriften.

Et annet alternativ er individuelle bonuser. Dette kan være knyttet til bestemte måltall, som omsetning, resultat, vunnet kontrakter, en kunde som blir værende e.l. Eller det kan være en skjønnsmessig bonus, eventuelt en kombinasjon av måltall og skjønn.

En fordel med en kontantbonus er at det ikke krever noen investering fra den ansattes side. Normalt vil det heller ikke gå så lang tid mellom «opptjeningsperiode» for bonusen og utbetalingen. Det gjør at «insentiveffekten» av en slik ordning er god i et kortere tidsperspektiv. 

En bonusordning benyttes fortsatt mye og er klart det enkleste alternativet for begge parter.

Skattemessige forhold er også viktig ved valg av modell for å sikre at insentivordningen skal være god for alle parter. En ulempe med kontantbonusordninger er at utbetalingen beskattes som ordinær lønnsinntekt. I tillegg er kontantbonusen avhengig av at det er tilstrekkelig likviditet i selskapet til å dekke utbetalingen til den ansatte og arbeidsgiveravgift for selskapet.

Den andre varianten er aksjebaserte ordninger. Fra et skatteperspektiv kan det særlig være en fordel for den ansatte å eie aksjer gjennom et holdingselskap som vil kunne motta gevinst og utbytte skattefritt. Gjennom holdingselskapet kan for eksempel overskuddslikviditet reinvesteres uten å bli betydelig beskattet på veien.

Forutsatt at aksjene blir kjøpt til markedspris oppnår man det som man gjerne ønsker, nemlig ingen skatt eller arbeidsgiveravgift ved kjøp og kapitalbeskatning på avkastning ved et fremtidig salg el. mottak av utbytte. En vanlig utfordring er at de ansatte ikke har likvider til å kjøpe aksjene. Her finnes det løsninger. Det er utviklet ordninger der den ansatte kan finansiere opptil 90 prosent av aksjekjøpet ved lån eller kreditt fra arbeidsgiver eller hovedaksjonær.

For å svare på spørsmålet så kan aksjebaserte ordninger bidra til å knytte ansatte til selskapet. Hvis selskapet har en positiv utvikling, vil den ansatte gjerne kunne nytte godt av både løpende utbytter og en større gevinst ved et fremtidig salg av selskapet. 

En positiv bieffekt er gjerne at den ansatte får mer sammenfallende interesser med øvrige aksjonærer, og dermed motiveres til å bidra med å bygge langsiktige aksjonærverdier. Kort oppsummert er det mange måter å strukturere en slik ordning på. Kunsten er å velge en modell som bidrar til at deres selskap og aksjonærfellesskapet oppnår ønsket effekt.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS