Harald Alfsen og Aud-Marit Næss er partnere i Stiegler Advokatfirma. Foto: Stiegler Advokatfirma
Innlegg: Hvordan beholde nøkkelansatte?
Dette er et spørsmål vi ofte får fra bedriftsledere innenfor bygg og anlegg.
Artikkelforfatterne
Aud-Marit Næss og Harald Alfsen er partnere i Stiegler Advokatfirma AS.
Grunnleggende
må alle ansatte ha tilstrekkelig og interessante arbeidsoppgaver, ha gode
rammer for å kunne utføre sitt arbeid og ha konkurransedyktig lønn.
I
tillegg bør man ofte ha ekstra fokus på nøkkelansatte. Det er i hovedsak to
spor for dette. Det ene er vanlige kontantbonuser og det andre er aksjebaserte
ordninger. Bonus- og aksjeordninger kan også kombineres.
En
bonusordning kan gjøres felles for alle ansatte eller noen ansatte. Der
arbeidsgiver bestemmer at eksempelvis 10 prosent av overskuddet skal deles likt mellom
en gruppe. Noen gir dette bare til en gruppe, mens andre gir det til alle
ansatte. Et alternativ til en prosentandel av overskuddet kan være et rent
kronebeløp, eller knytte det til oppnådde resultater for bedriften.
Et annet
alternativ er individuelle bonuser. Dette kan være knyttet til bestemte
måltall, som omsetning, resultat, vunnet kontrakter, en kunde som blir værende
e.l. Eller det kan være en skjønnsmessig bonus, eventuelt en kombinasjon av
måltall og skjønn.
En
fordel med en kontantbonus er at det ikke krever noen investering fra den
ansattes side. Normalt vil det heller ikke gå så lang tid mellom
«opptjeningsperiode» for bonusen og utbetalingen. Det gjør at
«insentiveffekten» av en slik ordning er god i et kortere tidsperspektiv.
En
bonusordning benyttes fortsatt mye og er klart det enkleste alternativet for
begge parter.
Skattemessige
forhold er også viktig ved valg av modell for å sikre at insentivordningen skal
være god for alle parter. En ulempe med kontantbonusordninger er at
utbetalingen beskattes som ordinær lønnsinntekt. I tillegg er kontantbonusen
avhengig av at det er tilstrekkelig likviditet i selskapet til å dekke
utbetalingen til den ansatte og arbeidsgiveravgift for selskapet.
Den
andre varianten er aksjebaserte ordninger. Fra et skatteperspektiv kan det
særlig være en fordel for den ansatte å eie aksjer gjennom et holdingselskap
som vil kunne motta gevinst og utbytte skattefritt. Gjennom holdingselskapet
kan for eksempel overskuddslikviditet reinvesteres uten å bli betydelig
beskattet på veien.
Forutsatt
at aksjene blir kjøpt til markedspris oppnår man det som man gjerne ønsker,
nemlig ingen skatt eller arbeidsgiveravgift ved kjøp og kapitalbeskatning på
avkastning ved et fremtidig salg el. mottak av utbytte. En vanlig utfordring er
at de ansatte ikke har likvider til å kjøpe aksjene. Her finnes det løsninger.
Det er utviklet ordninger der den ansatte kan finansiere opptil 90 prosent av
aksjekjøpet ved lån eller kreditt fra arbeidsgiver eller hovedaksjonær.
For å
svare på spørsmålet så kan aksjebaserte ordninger bidra til å knytte ansatte
til selskapet. Hvis selskapet har en positiv utvikling, vil den ansatte gjerne
kunne nytte godt av både løpende utbytter og en større gevinst ved et fremtidig
salg av selskapet.
En positiv bieffekt er gjerne at den ansatte får mer
sammenfallende interesser med øvrige aksjonærer, og dermed motiveres til å
bidra med å bygge langsiktige aksjonærverdier. Kort oppsummert er det mange
måter å strukturere en slik ordning på. Kunsten er å velge en modell som bidrar
til at deres selskap og aksjonærfellesskapet oppnår ønsket effekt.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.