Innlegg: Ombruk av hulldekker – kanskje ikke så kostbart likevel?

Les også:

Innlegg: Ombruk av hulldekker i praksis

Skanska går foran i bransjen når det gjelder ombruk, og vi ønsker å berømme Skanska for arbeidet de gjør med å gjøre byggebransjen i Norge mer sirkulær. Vi har imidlertid lyst til å korrigere bildet for ombruk av hulldekker noe – innlegget har allerede blitt brukt som argument for at ombruk av betong blir for dyrt til at det lønner seg, og at massivtre er et bedre alternativ.

Alt man gjør første gang, er ofte vanskelig og dyrt. Men med erfaring finner man bedre løsninger. Det ligger noen forutsetninger bak kostnadsbildet på Midtbygda som ikke kommer tydelig frem i innlegget. Riveentreprenøren har valgt en demonteringsmetode som etter vår mening synes unødvendig kostbar, men det var nok spesielle forutsetninger som gjorde at dette var nødvendig. Vår erfaring er at metoden som Miljøsanering Nord brukte på demontering av hulldekker på Rikshospitalets hotellbygg var betydelig mer kostnadseffektiv fordi både omfattende stempling, saging og mellomlanding ble redusert. Metoden som Miljøsanering Nord bruker generelt er vesentlig rimeligere enn Midtbygda.

Donorbygget på Midtbygda hadde påstøp, noe som gir store utslag i både bearbeidingskostnad og tidsbruk. Kostnadene for fjerning av påstøp og rester av fugestøp forsvinner dersom man i istedenfor kan velge et donorbygg uten påstøp og med fugestøp som sitter løst. Noe som var tilfellet på Rikshospitalet.

Vår erfaring er at kostnader kan reduseres betydelig dersom det velges donorbygg med de riktige forutsetningene og en effektiv demonteringsmetode. Det er sentralt at byggherre og dens rådgivere har innsikt i hvilke bygg som er egnet som donorbygg, og hvilke forutsetninger dette legger på nytt bygg som hulldekkene skal benyttes i. Disse forutsetningene må tydelig videreformidles i prosjektgjennomføringen. Dernest vil valg av riveentreprenør, entreprenør og betongelementleverandør med erfaring fra ombruk, og godt samspill og informasjonsflyt mellom disse redusere kostnader. Samlet vil dette kunne gi et annet kostnadsnivå enn det som ble resultatet på Midtbygda. Tallene i artikkelen kan vel heller sees på som et worst‑case pr i dag, enn fasit for ethvert ombruksprosjekt i dag og i fremtiden.

Spenncon er nå i gang med et stort ombruksprosjekt der hulldekkene som Miljøsanering Nord demonterte på Rikshospitalet skal ombrukes. Mindre ombruksprosjekter med et begrenset antall hulldekker kan håndteres manuelt og "på siden" av vanlig gjennomføringsmetodikk, men i et prosjekt på 3.500 kvadratmeter ombruksdekker må hele prosessen integreres i den samme gjennomføringsmetodikken som for lineær produksjon. Det innebærer kostnader nå – men når prosessene og systemene først er på plass, vil disse kostnadene falle i kommende prosjekter. Det er industrialisering - og industrialisering må på plass for å få ombruk ned på et kostnadsnivå som er nærmere våre lineære prosesser (som er blitt optimalisert igjennom mange årtier).

I prosjektet med Rikshospitalets hotellbygg utarbeidet Multiconsult en veileder for hvordan entreprenøren skal ta prøver av hulldekker for å tilfredsstille kravene i NS 3682 Ombruk av hulldekker i betong. Det å sette seg inn i nye standarder, og forstå «what’s in it for me» kan være krevende og kostnadsdrivende. Dette dokumentet er ment som en hjelp, og ligger offentlig tilgjengelig på byggemiljo.no. link her

Sirkbygg-rapporten med erfaringer fra ombruk av hulldekker på Midtbygda avslutter med noe som er viktig: «Dersom fremtidige bygg prosjekteres med tanke på demonterbarhet, f.eks. med skrukoblinger, løfteanordninger og optimaliserte fuger og påstøp, kan både tid, kostnader og HMS-risiko reduseres betydelig». Dette tar vi nå for oss i en arbeidsgruppe for revisjon av RIFs veileder «Prosjektering for ombruk og gjenvinning» fra 2008. Arbeidet ledes av Multiconsult (Eirik Wærner), er åpent for alle og vi ønsker flere deltakere..

Når rundt 60 bygg rives hver dag i Norge, går også store mengder hulldekker tapt. Dette er elementer som i mange tilfeller kunne fått et videre liv. Derfor haster det at byggenæringen i fellesskap utvikler metoder som gjør demontering og ombruk økonomisk gjennomførbart, slik at den potensielle miljøgevinsten ikke går tapt.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.