Innlegg: De vil, de vil, men får de det til?

Det nye året er knapt i gang, men kostnadskrisen i eiendomsbransjen er like påtrengende som før – nå på sitt fjerde år. 

Samtidig gjentar regjeringen sin optimisme om at kostnadene i bygg-, anleggs- og eiendomssektoren skal ned, og at målet om 130.000 nye boliger innen 2030 fortsatt er realistisk. 

Jeg hører at de vil, men jeg er ikke overbevist om at de får det til.

 Med en amerikansk president som rister verdensøkonomien hver gang han åpner munnen, kan utsiktene for 2026 fremstå mer usikre enn på lenge. 

Samtidig vet vi at renten trolig vil bli liggende omtrent der den er i flere år fremover, med bare mindre justeringer. 

Det gir en form for forutsigbarhet man ikke skal undervurdere. Men det hjelper bare et stykke på vei, når tiden det tar å realisere nye bygg – eller å få økonomi i rehabiliteringsprosjekter – stadig forlenges. Da vokser kostnadene raskere enn prosjektene lar seg realisere.

 Kommunalministeren skryter av å ha satt i gang prosesser som kan gi forenklinger, kortere saksbehandlingstid og lavere kostnader. 

Nylig sendte han ut en pressemelding der han stolt kunne fortelle at direktoratet har fått frist ut januar med å lage en tidsplan for det videre arbeidet. 

Det er verdt å merke seg kontrasten: Byggenæringen og kommunene brukte seks uker på å levere 72 godt begrunnede forslag til hvordan kostnadsfloken kan løses. Departementet har brukt seks måneder på å komme frem til en tidsplan for oppfølgingen. Er det lov å si at man blir litt matt?

Statsråden trenger å prioritere både tid og tiltak bedre. Fire år med byggekostkrise må ikke bli til fem.

Skal myndighetene lykkes med sine mål om flere boliger, lavere utslipp og bærekraftige byer, må ambisjoner følges av reell gjennomføring av endringer i regelverk, skatter og avgifter.

Helt konkret må følgende på plass i løpet av året:

• ny forenklet teknisk forskrift, for å gjøre det rimeligere å bygge boliger med kvaliteter som kunden forventer i et nytt prosjekt

• reell satsing på boligutleiemarkedet, blant annet gjennom å gi saldoavskrivning også til profesjonell boligutleie, for å stimulere til et økt utleietilbud og lavere leiepriser 

• gjenoppretting av Husbankens tidligere låne- og tilskuddsmidler for utleie- og studentboliger, så flere utleie- og studentboliger kan bygges 

• færre statlige innsigelsesinstanser, for å korte ned tidsbruken i planprosesser 

• mer forutsigbarhet rundt krav og kostnader

• pålegg om å ha måltall for boligreguleringer for norske kommuner

Eiendomsbransjen vil, og vi får mye til. Nå må også myndighetene få til mer av det de sier de vil. 

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.