Innlegg: Nye klimakrav for bygg - risikoen ved å måle feil

Direktoratet for byggkvalitet har sendt forslag til nye klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) på høring. 

Ambisjonen er god: Å redusere klimagassutslipp fra byggenæringen. 

Forslaget representerer også et viktig fremskritt ved at flere bygningsdeler inkluderes i klimaregnskapet – blant annet fundamenter, som alene kan utgjøre en betydelig andel av utslippene.

Likevel står vi i fare for å innføre et regelverk som gir svake styringssignaler og som i verste fall kan forsinke Norges klimaarbeid i en periode hvor tempoet er avgjørende.

Klimakrisen handler først og fremst om tid

Vitenskapen er tydelig på én ting: Det viktigste vi kan gjøre for å begrense klimaendringer, er å redusere utslipp raskest mulig. Årsaken er at CO₂ virker kumulativt. Jo mer vi slipper ut nå, desto større blir oppvarmingen og desto vanskeligere blir det å reversere utviklingen senere.

Dette betyr at klimaregnskap ikke bare må vise hvor mye som slippes ut totalt, men også hvordan karbon påvirker atmosfæren i perioden hvor utslippsreduksjoner har størst effekt – de neste tiårene.

Her oppstår en sentral utfordring i høringsforslaget.

Når klimaregnskapet ikke viser hele bildet

Forslaget legger opp til at klimaregnskap for bygg skal baseres på fossil GWP. Kort forklart innebærer dette at regnskapet teller utslipp fra fossile kilder, mens opptak og lagring av biogent karbon holdes utenfor.

Dette kan virke som en teknisk detalj, men har i praksis stor betydning.

Når karbon bindes i byggematerialer og lagres i bygningsmassen over flere tiår, reduseres mengden CO₂ i atmosfæren i en kritisk periode. Dersom dette ikke synliggjøres i klimaregnskapet, risikerer vi å undervurdere effekten av løsninger som faktisk reduserer klimarisiko på kort og mellomlang sikt.

Danmark valgte en annen tilnærming. Siden 2022 har det danske byggereglementet BR18 inkludert både utslipp og opptak av karbon i beregningene; et totalt GWP-perspektiv som gir et mer helhetlig bilde av bygningens klimapåvirkning gjennom hele livsløpet.

Dette er heller ikke uprøvd teori. 

I 2025 utførte LavKarbonBygg AS i livsløpsberegningene for prosjektet “De Biogene Byggevejledninger” i Danmark (med Reduzer LCA-verktøyet), et prosjekt som viser hvordan bygg kan prosjekteres med høy andel biobaserte materialer. Veiledningene omfatter blant annet konstruksjoner basert på halmelementer, trefiber og hamp, kombinert med åtte ulike betongfrie fundamentløsninger.

Utviklingen stopper heller ikke i Danmark. Sverige, Tyskland og Benelux-landene har de siste årene gjennomført omfattende pilotprosjekter og standardutvikling knyttet til biobaserte byggeløsninger. Disse landene har i økende grad tatt i bruk livsløpsvurderinger som inkluderer karbonlagring og sluttfase.

Det er derfor grunn til å spørre om det norske høringsforslaget stimulerer til tilsvarende innovasjon…eller risikerer å bremse en utvikling som allerede er i gang i våre naboland?

Livsløpet stopper ikke ved byggeplassen

En annen utfordring er at høringsforslaget utelater sluttfasen av byggets livsløp: den såkalte C-fasen, som omfatter riving, avfallshåndtering og materialgjenvinning.

Dette kan fremstå som fjernt når et bygg planlegges, men sluttfasen har stor betydning for både ressursbruk og utslipp. Materialer som ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes, kan skape betydelige utslipp når bygget en gang tas ned. Samtidig kan designvalg i dag avgjøre om fremtidig gjenbruk er mulig.

Når sluttfasen ikke inngår i klimaregnskapet, mister vi et viktig verktøy for å stimulere til mer sirkulære bygg.

Klimaregnskap uten konsekvenser

En tredje utfordring er hvordan klimaregnskapet faktisk brukes i byggesaksprosessen. Etter høringsforslaget skal klimaregnskap utarbeides og dokumenteres, men kommunens rolle begrenses til å kontrollere at regnskapet foreligger og er overlevert byggets eier, og kommunen har normalt ingen plikt til å kontrollere selve innholdet.

Dette innebærer at klimaregnskapet i stor grad blir et dokumentasjonskrav, snarere enn et direkte beslutningsgrunnlag i byggesaksbehandlingen. Selv om forslaget innfører enkelte grenseverdier, kan manglende kobling mellom klimaberegningene og selve godkjenningsprosessen redusere styringseffekten.

Erfaring fra blant annet Danmark og Nederland viser at tydelig kobling mellom klimaberegninger, grenseverdier og myndighetskontroll er avgjørende for å drive innovasjon og reelle utslippskutt i byggenæringen.

Et viktig steg – men med et paradoks

Det er samtidig viktig å anerkjenne det positive i forslaget.

At flere bygningsdeler inkluderes i klimaregnskapet, er et betydelig fremskritt. Fundamenter, trapper og andre konstruksjonsdeler har tidligere vært lite synlige i klimaregnskap, til tross for at de kan stå for en betydelig andel av utslippene i et bygg.

Likevel oppstår et paradoks. Forslaget fremhever at utslipp fra grunn og fundamenter kan utgjøre en vesentlig del av byggets samlede klimabelastning, avhengig av grunnforhold og tomteplassering. Samtidig foreslås det at disse utslippene ikke skal inngå i selve grenseverdien for klimakravene.

Dette reiser et prinsipielt spørsmål: Hva er hensikten med å synliggjøre utslipp dersom de ikke påvirker prosjektets klimaytelse? 

Valg av konstruksjonsprinsipp, materialbruk og byggets egenvekt påvirker i stor grad behovet for fundamentering. Dermed kan også prosjekteringsvalg bidra til å redusere utslipp fra grunnen, dersom regelverket gir insentiver til det.

Risikoen ved å måle for smalt

Utfordringen er at vi risikerer å måle for snevert samtidig som vi måler mer detaljert. Dersom klimaregnskapet kun inkluderer deler av utslippene og utelater karbonlagring og sluttfase, kan vi ende opp med bygg som fremstår klimavennlige på papiret, men som gir høyere klimarisiko over tid.

Dette handler ikke om å favorisere bestemte materialer eller teknologier. Det handler om å sikre at regelverket gir riktige signaler til markedet. Signaler som fremmer løsninger med reell klimanytte.

Byggenæringen som klimaverktøy

Bygg står for en betydelig andel av globale utslipp, men representerer også en unik mulighet. Bygninger kan fungere som langsiktige karbonlagre, bidra til mer effektiv ressursbruk og legge til rette for gjenbruk og sirkulære løsninger.

For å utnytte dette potensialet må klimaregnskapet gi et mest mulig korrekt bilde av hvordan karbon beveger seg gjennom byggets livsløp.

Når vi setter standarden for fremtiden

Norge har en sterk tradisjon for å ligge langt fremme på miljøområdet. Samtidig skjer det nå en rask utvikling internasjonalt, hvor flere land beveger seg mot mer helhetlige klimakrav i bygg. 

Valgene som tas i dette høringsforslaget, vil ikke bare påvirke norske bygg de neste årene: De vil være med på å definere hvordan byggenæringen utvikler seg mot 2030 og 2050.

Høringsforslaget omfatter heller ikke enkelte bygningstyper, blant annet industribygg og idrettshaller. Dette kan fremstå som lite fremtidsrettet i lys av utviklingen internasjonalt.

I Nederland er Europas største trebaserte logistikkbygg nå under oppføring. Prosjektet, utviklet for Bestseller og tegnet av Henning Larsen Architects, omfatter i øvrigt over 43.000 kvadratmeter prefabrikkerte halmelementer i ytterveggene. Prosjektet viser at også store industribygg kan realiseres med betydelig redusert klimafotavtrykk.

Når slike prosjekter allerede gjennomføres i Europa, bør spørsmålet være om norske aktører skal skjermes fra omstilling – eller gis rammebetingelser som gjør dem konkurransedyktige i en bransje i rask endring.

En mulighet vi bør gripe

Høringsforslaget gir en viktig mulighet til å etablere et robust og fremtidsrettet klimaregelverk for bygg. 

For å lykkes bør klimaregnskapet baseres på total GWP, inkludere grunn og fundament i vurderingene, omfatte hele byggets livsløp inkludert sluttfasen og gi tydelige styringssignaler som påvirker beslutninger i prosjektene.

Da kan klimakravene bli et reelt verktøy for utslippsreduksjon.

Klimakrav i bygg handler ikke bare om dokumentasjon. De handler om hvilke bygg vi faktisk får, hvilke materialer vi velger, og hvilken rolle byggenæringen skal spille i klimaløsningen. 

Spørsmålet er derfor ikke om vi skal stille krav, men om vi tør å stille de kravene som faktisk driver utviklingen fremover.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.