Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) besøker Teknisk museum tirsdag i forbindelse med Tekna sine realfagsdager på museumet.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Amanda Pedersen Giske / NTB
Ny realfagsstrategi på vei – regjeringen med oppfordring til arbeidslivet
Flere barn skal bli interessert i realfag for å senere velge det som studieretning. Det er et av målene når regjeringen starter arbeidet med ny realfagsstrategi.
– Vi trenger flere som velger realfag og teknologi for å sørge for at vi ruster oss for fremtidens utfordringer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til NTB.
Sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) starter de nå arbeidet for å sørge for at flere utdanner seg innen real- og teknologifag.
Hun sier både næringslivet og offentlig sektor etterspør realfag- og teknologikompetanse. Strategien skal være klar i 2027 og spenne fra barneskolen til høyere utdanning.
– Vi trenger dette for å løse store helseutfordringer, for å lykkes med energiomstilling, klimatilpasning og veldig mye innen sikkerhet. En tilleggsdimensjon er at i den sikkerhetssituasjonen verden står i nå, trenger vi også å rekruttere mer av denne kompetansen her hjemme enn det vi har vært vant til, sier Aasland til NTB.
Åpner for store endringer
Aasland sier hun ser at enkelte unge ikke velger realfag fordi de frykter lavere karakterer. Fagene oppleves som vanskelige og trekker dermed ned karaktersnittet.
– Til dem vil jeg si at vi har endret opptaksreglene nå, slik at realfagspoengene skal telle mer. Det er utrolig viktig å forstå at matematikk, teknologi og realfag ikke bare er noe som passer for noen få – det er noe vi trenger at veldig mange velger.
Realfagspoengene er noe av det som kan endres i en ny strategi.
– Ja, det er jeg åpen for. Nå har vi hatt en grundig prosess for å gå gjennom opptaksreglene. Fra 2028 vil matematikk og realfag bli viktigere fordi andre tilleggspoeng er ryddet bort.
– Kan det bli flere poeng?
– Vi må vurdere hvordan dette virker, og så er vi åpne for å forsterke det hvis det er hensiktsmessig, sier Aasland.
Strategien skal ta lærdom av tidligere strategier, være konkrete i tiltakene og bli målt på det, sier Nordtun, som lover at den ikke skal «legges i en skuff».
Avviser at Høyre var først ute
Høyre-regjeringen la fram den fireårige realfagsstrategien «Tett på realfag» i 2015. En evalueringsrapport fra Nifu i 2022 slo fast at den hadde hatt liten effekt. Nå omtaler Høyre situasjonen som en alvorlig realfagskrise.
– Høyre har foreslått en kraftig satsing på realfagslærere, mer intensiv regneundervisning til elever som sliter, og mer konkrete læreplaner. Mattefaget må igjen bli et regnefag med to streker under svaret, der elevene får tid og ro til å øve på og repetere grunnleggende regning først. Det gir mestringsøyeblikk, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde til NTB.
Nylig la partiet fram et forslag til Stortinget om å be regjeringen lage en ny strategi for å løse dette. Aasland avviser at Høyre kom regjeringen i forkjøpet med forslaget.
– Nei, dette er noe vi har jobbet med, tenkt på og snakket om lenge, og det er noe av det viktigste vi kommer til å jobbe med sammen med mange aktører om de neste årene, sier hun, men vil ikke kommentere enkelte av Høyres forslag.
Fra statsbudsjettet 2027 kommer regjeringen til å legge fram et kompetansebudsjett, forteller Aasland og Nordtun. Det skal vise hvilken kompetanse arbeidslivet trenger og hvordan utdanningene møter behovet.
– Vi ser at tidligere strategier ikke har ført til de resultatene man ønsker seg; tvert imot har rekrutteringen og læringsresultatene gått ned, så vi må faktisk ha tiltak som virker, sier Nordtun.
1 av 5 nyutdannede uten jobb
Et halvt år etter fullført utdanning sto 21 prosent innen natur- og realfag uten jobb i fjor, viste Nifus kandidatundersøkelse nylig. For teknologifag var andelen 12 prosent, mens både juss, helse- og sosialfag og lærer og pedagogikk lå på 3–4 prosent, ifølge E24.
– Burde man heller tatt grep i arbeidsmarkedet enn i utdanningen?
– Man må ta grep begge steder, svarer Aasland, som sier det er en generell økning i ledigheten blant nyutdannede som man må ta på alvor.
Det er en etterspørsel etter disse utdanningene, fastslår hun, samtidig som det varierer hva slags typer realfagskompetanse det er behov for. Hun ber bedrifter være med på å ta ansvar for nyutdannede.
– Jeg vil gjerne utfordre arbeidslivet på en bedre juniorpolitikk og bedre grep for å få de som ikke har arbeidserfaring inn i arbeidslivet, sier Aasland.
– Mast jeg vet ikke hvor lenge
Den teknisk-naturvitenskapelige fagforeningen Tekna har oppfordret til en ny realfagsstrategi i flere år. De er fornøyde med at regjeringen starter arbeidet nå.
– Vi har jo jobbet knallhardt og maset om en realfagstrategi jeg vet ikke hvor lenge. Det er fordi vi trenger konkrete tiltak som er målbare, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø til NTB.
Hun håper det legges opp til bedre faglig utvikling for lærerne, økte realfagspoeng og økt engasjement og synlighet for realfagene, slik at særlig barn i større grad forstår hva de innebærer.
Haugsbø ber om at en strategi må ha et lengre tidsperspektiv enn 2–4 år, slik som tidligere strategier. Hun påpeker at et utdanningsløp er 15 år langt fra barneskole til høyere utdanning.
– Det tror jeg kanskje det blir mest utfordrende for disse statsrådene våre å finne ut: Hvordan få den til å leve såpass lenge?
