Innlegg: Et direktorat for kvalitet – ikke bare kvantitet

Norge står samtidig i en krevende samfunnssituasjon: en aldrende befolkning, økende ensomhet, større sosiale forskjeller, press på helsetjenestene, og en klima- og naturkrise som krever helt nye måter å bruke arealer og ressurser på. Boligpolitikken kan ikke ses isolert fra disse utfordringene.

Norge trenger ikke bare flere boliger. Vi trenger bedre boliger, bedre nabolag og bedre steder å leve livene våre. Derfor må det nye direktoratet få et tydelig samfunnsoppdrag som handler om arkitektur: boligkvalitet, fellesskap, folkehelse, klima, naturhensyn og sosial bærekraft.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Skal lede det nye bolig- og bygnings­direktoratet – vil gjøre det enklere å forstå byggereglene

Boligpolitikk er folkehelse

Over én million nordmenn bor alene. 40,8 prosent av alle husholdninger består av én person. Når antallet 80-åringer dobles fram mot 2050, vil andelen aleneboende øke ytterligere. Ensomhet og sosial isolasjon påvirker både helse og behovet for offentlige tjenester. Europeisk forskning viser at for hver krone som investeres i å bekjempe ensomhet, får samfunnet mellom 2 og 14 kroner tilbake.

Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig de neste tiårene. Selv en moderat reduksjon i behovet for hjemmetjenester kan spare samfunnet for store beløp. Klarer vi å redusere antallet eldre på sykehjem med bare 10 prosent, kan det utgjøre opp mot 7 milliarder kroner i året.

Derfor må vi prioritere boliger og boformer som forebygger ensomhet, styrker fellesskap og gjør det mulig for flere å bo hjemme lenger. Sosiale boformer – boliger med fysiske og sosiale strukturer som legger til rette for aktivitet, deling og støtte – kan utsette behovet for tunge omsorgstjenester og avlaste kommunale budsjetter.

Arkitektur kan ikke erstatte helsepolitikk, men den kan bidra til å forebygge. Den kan gjøre det lettere å gå og sykle, gi barn trygge uteområder, gi eldre mulighet til å bo hjemme lenger og skape nabolag som reduserer ensomhet. Arkitektur bør i større grad forstås som en del av samfunnets forebyggende infrastruktur.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Bransjetopper frykter omorganisering skal stjele fokus fra boligkrisen

Strategien finnes – nå må virkemidlene på plass

Regjeringens arkitekturstrategi Rom for kvalitet peker på viktige mål: varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter. Strategien etterlyser selv bedre statlig samordning og sterkere virkemidler. Det nye direktoratet kan bli nettopp dette virkemiddelet – hvis mandatet blir bredt nok. Det nye bolig- og bygningsdirektoratet bør derfor få et klart ansvar for å omsette strategien til praksis – gjennom kunnskap, veiledning, forbildeprosjekter og verktøy som gjør det enklere for kommunene å stille gode krav til boligkvalitet, arkitektur, ombruk, klima, naturhensyn og nabolagsutvikling.

Vi ber om et direktorat som ser boligpolitikk, byggkvalitet, folkehelse og samfunnsutvikling i sammenheng, og får ansvar for å:

• styrke arkitektonisk kvalitet, boligkvalitet og varierte boformer
• støtte kommunene med plan- og arkitekturfaglig kompetanse, veiledning og kunnskapsgrunnlag
• utvikle verktøy som gjør det enklere å stille gode krav til nabolag, fellesskap og sosial bærekraft
• fremme ombruk, transformasjon og bedre bruk av eksisterende bygg
• bidra til klimavennlig og naturtilpasset stedsutvikling

Boligkrisen løses ikke bare ved å bygge mer. Den løses ved å bygge bedre, bruke det vi har smartere og skape steder der mennesker kan leve gode liv. Det nye direktoratet må bli et verktøy for nettopp det.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.