Tina Larsen, president i Norske arkitekters landsforbund. Foto: Agnete Matre / Norske arkitekters landsforbund
Innlegg: Et direktorat for kvalitet – ikke bare kvantitet
Regjeringen vil slå sammen Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet til et nytt bolig- og bygningsdirektorat. Det kan bli et viktig grep – men bare hvis ambisjonen blir langt større enn mer effektiv byggesaksbehandling og teknisk regelverksforvaltning.
Innlegg av:
Tina Larsen, president i Norske arkitekters landsforbund
Norge står samtidig i en krevende samfunnssituasjon: en
aldrende befolkning, økende ensomhet, større sosiale forskjeller, press på
helsetjenestene, og en klima- og naturkrise som krever helt nye måter å bruke
arealer og ressurser på. Boligpolitikken kan ikke ses isolert fra disse
utfordringene.
Norge trenger ikke bare flere boliger. Vi trenger bedre
boliger, bedre nabolag og bedre steder å leve livene våre. Derfor må det nye
direktoratet få et tydelig samfunnsoppdrag som handler om arkitektur: boligkvalitet,
fellesskap, folkehelse, klima, naturhensyn og sosial bærekraft.
Boligpolitikk er folkehelse
Over én million nordmenn bor alene. 40,8 prosent av alle
husholdninger består av én person. Når antallet 80-åringer dobles fram mot
2050, vil andelen aleneboende øke ytterligere. Ensomhet og sosial isolasjon
påvirker både helse og behovet for offentlige tjenester. Europeisk forskning
viser at for hver krone som investeres i å bekjempe ensomhet, får samfunnet
mellom 2 og 14 kroner tilbake.
Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig de
neste tiårene. Selv en moderat reduksjon i behovet for hjemmetjenester kan
spare samfunnet for store beløp. Klarer vi å redusere antallet eldre på
sykehjem med bare 10 prosent, kan det utgjøre opp mot 7 milliarder kroner i
året.
Derfor må vi prioritere boliger og boformer som forebygger
ensomhet, styrker fellesskap og gjør det mulig for flere å bo hjemme lenger.
Sosiale boformer – boliger med fysiske og sosiale strukturer som legger til
rette for aktivitet, deling og støtte – kan utsette behovet for tunge
omsorgstjenester og avlaste kommunale budsjetter.
Arkitektur kan ikke erstatte helsepolitikk, men den kan
bidra til å forebygge. Den kan gjøre det lettere å gå og sykle, gi barn trygge
uteområder, gi eldre mulighet til å bo hjemme lenger og skape nabolag som
reduserer ensomhet. Arkitektur bør i større grad forstås som en del av
samfunnets forebyggende infrastruktur.
Strategien finnes – nå må virkemidlene på plass
Regjeringens arkitekturstrategi Rom for kvalitet
peker på viktige mål: varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og
varige kvaliteter. Strategien etterlyser selv bedre statlig samordning og
sterkere virkemidler. Det nye direktoratet kan bli nettopp dette virkemiddelet
– hvis mandatet blir bredt nok. Det nye bolig- og bygningsdirektoratet bør
derfor få et klart ansvar for å omsette strategien til praksis – gjennom
kunnskap, veiledning, forbildeprosjekter og verktøy som gjør det enklere for
kommunene å stille gode krav til boligkvalitet, arkitektur, ombruk, klima,
naturhensyn og nabolagsutvikling.
Vi ber om et direktorat som ser boligpolitikk, byggkvalitet,
folkehelse og samfunnsutvikling i sammenheng, og får ansvar for å:
- styrke arkitektonisk kvalitet, boligkvalitet og
varierte boformer
- støtte kommunene med plan- og arkitekturfaglig
kompetanse, veiledning og kunnskapsgrunnlag
- utvikle verktøy som gjør det enklere å stille
gode krav til nabolag, fellesskap og sosial bærekraft
- fremme ombruk, transformasjon og bedre bruk av
eksisterende bygg
- bidra til klimavennlig og naturtilpasset
stedsutvikling
Boligkrisen løses ikke bare ved å bygge mer. Den løses ved å bygge bedre, bruke
det vi har smartere og skape steder der mennesker kan leve gode liv. Det nye
direktoratet må bli et verktøy for nettopp det.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for
forfatternes regning.