Innlegg: Digital suverenitet i byggsektoren – kampen om fremtidens bygningsdata

Konflikter rundt Meta, TikTok og internasjonal skyinfrastruktur har vist hvor avhengige europeiske land er blitt av utenlandske teknologigiganter. Da Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag opplevde at Microsoft-kontoer ble utilgjengelige i kjølvannet av amerikanske sanksjoner, ble digital avhengighet plutselig et sikkerhetspolitisk spørsmål. Debatten rundt Grønland og Danmarks avhengighet av amerikanske skytjenester har ytterligere aktualisert problemstillingen i Norden. Samtidig vokser en ny utfordring frem gjennom kunstig intelligens. Store språkmodeller som GPT og Claude trener på enorme mengder informasjon hentet fra internett. Data har blitt selve råstoffet i den nye økonomien. Paradokset er at vi selv bidrar til å mate systemene som senere kan utfordre våre egne arbeidsplasser og forretningsmodeller.

Byggsektoren som kritisk digital infrastruktur

I bygg-, anlegg- og eiendomssektoren handler dette om langt mer enn IT-systemer. BIM-modeller, digitale tvillinger, sensordata og bærekraftsdata er i ferd med å bli samfunnskritisk infrastruktur.

Gjennom flere tiår har byggsektoren digitalisert arbeidsprosesser ved hjelp av BIM og standardiserte informasjonsmodeller. Samtidig går utviklingen fra dokumentbasert informasjon til kontinuerlige datastrømmer hvor bygninger får digitale representasjoner gjennom hele livsløpet.

Dette skaper store muligheter:

• bedre drift,
• lavere energibruk,
• mer effektiv forvaltning,
• og nye KI-baserte tjenester.

Men samtidig oppstår et avgjørende spørsmål: Hvem kontrollerer dataene og innsikten som skapes?

Europas digitale avhengighet

Store deler av Europas digitale infrastruktur er kontrollert av globale teknologiselskaper. Samtidig vokser frykten for kinesisk teknologisk dominans og geopolitisk sårbarhet.

EU ser derfor digital suverenitet som en forutsetning for både konkurranseevne og strategisk autonomi. Målet er ikke å stenge ute internasjonale aktører, men å sikre kontroll over kritiske data, standarder og digitale verdikjeder.

Dette gjenspeiles i nye reguleringer som:

• Data Act,
• AI Act,
• Data Governance Act,
• cybersikkerhetsregler,
• og krav til digitale produktpass.

For byggsektoren vil dette få stor betydning. Kravene til dokumentasjon, sporbarhet og interoperabilitet vil øke kraftig. Samtidig utfordres forretningsmodeller basert på proprietære datasiloer og lukkede plattformer.

Kampen om BIM-dataene

Byggenæringen står overfor en krevende, 4-dobbel omstilling innen miljø, digitalisering, (data)sikkerhet og lavere økonomisk aktivitet. Kombinasjonen av markedssvikt, strammere forskrifter og lav digital samhandling gir økt risiko for permitteringer og konkurser, spesielt for byggenæringen 25.000 aktive SMB’er. Mange kan bli fristet til å bruke KI-verktøy fra de globale aktørene for å møte krav og utfordringer, men uten å kunne vurdere risikoen for datalekkasje og uønsket kopiering av funksjoner og tjenester som det er tatt år å utvikle.

Diskusjonen om “vendor lock-in” handler ikke lenger bare om filformater og programvarevalg. I fremtidens byggøkosystemer handler kontroll om:

• tilgang til data,
• kontroll over semantiske modeller,
• eierskap til treningsgrunnlag for KI,
• og muligheten til å koble datasett over tid.

Den som kontrollerer dataene, kontrollerer også analysene og verdiskapingen som bygges oppå dem.

Både som privatpersoner og som bransjefolk bør vi stille oss to spørsmål:

1. Hvordan skal vi best forvalte våre data for egen gevinst?

2. Hvordan kan vi beskytte våre bedrifter som leverer databaserte tjenester og utvikler digitale verdier i et stadig mer konkurranseutsatt marked, samtidig som vi legger til rette for sømløs og standardisert dataflyt mellom aktører som vi har tillit til (trusted partners)?

Åpne standarder som IFC og ISO 19650 blir stadig viktigere for å beskrive sikret dataflyt. Samtidig er ikke åpne standarder alene nok dersom de underliggende plattformene fortsatt kontrolleres av noen få globale aktører. Her ligger også et dilemma: Deling av data er nødvendig for innovasjon og effektivitet, men dataene må ikke monopoliseres eller misbrukes. Dataforvaltning og datadeling må derfor tenkes på nytt.

Dataformater med innebygd sikring kan være et viktig element.

Gaia-X og nye dataøkosystemer

Europa forsøker nå å etablere alternative modeller gjennom initiativer som Gaia-X og International Data Spaces Association (IDSA). Målet er å utvikle fødererte dataøkosystemer hvor aktørene selv beholder kontroll over egne data. Teknologier som Solid og Personal Data Stores (PDS) peker i samme retning. Her kan virksomheter lagre og dele data under eksplisitte regler for tilgang og bruk, uten å være fullstendig avhengige av sentraliserte plattformer.

For byggsektoren kan dette bli avgjørende. Fremtidens BIM- og digital-tvilling-løsninger vil bestå av distribuerte datastrømmer fra mange aktører gjennom hele byggets levetid. Da blir tillit, tilgangsstyring og datakontroll helt sentralt.

Norge i et europeisk spenningsfelt

Norsk byggsektor er digitalt moden, men samtidig sterkt avhengig av utenlandske plattformer og skytjenester. Spørsmålet er derfor ikke om Norge skal isolere seg digitalt, men hvordan norske og europeiske aktører kan sikre kontroll over egne data, modeller og digitale verdikjeder i en tid hvor kunstig intelligens og plattformøkonomi endrer maktbalansen i stadig flere bransjer. Digital suverenitet er ikke lenger bare et geopolitisk spørsmål. Det er i ferd med å bli en grunnleggende premissdiskusjon for hele den digitale utviklingen i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen.

Gjennom initiativer som ByggChat forsøker BIM Verdi og samarbeidspartnere som Smart Innovation Norway, IFE (Institutt for Energiteknikk), DNV, Byggtjeneste, Byggevareindustrien Forening og Standard Norge - å bidra til at norsk byggenæring ikke bare blir en passiv bruker av globale plattformer, men en aktiv aktør med større digital selvråderett.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.