Innlegg: Rent trevirke dominerer returstrømmen – stort potensial for resirkulering

Mye returtre

Etter at 54 tonn returtrevirke ble sortert for hånd på gjenvinningsstasjoner og opphugget returtreflis ble kjemisk analysert, har vi kommet litt nærmere svaret. Et åpenbart funn er at returtre tar stor plass! Det ligger stablet sammen i store hauger på gjenvinningsstasjonene og kan ikke, slik som for eksempel plast og papir, komprimeres uten at det først deles opp i mindre biter.

Returtre er den 6. største avfallsfraksjonen i Norge etter vekt, men målt i volum vil returtre trolig være mer dominerende.

Figur 1 - Mye pallevirke i returtrehaugen. Foto: Kathrine Torday Gulden

Hva er det i returtrevirket?

I tillegg til rent heltre består returtre av trebaserte plater, metallforbindelser, malt, limt og plastbelagt trevirke. Dette blandede trevirket kan inneholde tungmetaller og andre uønskede kjemiske elementer som gjør resirkulering utfordrende uten sortering. Sortering av returtre før ankomst eller etter ankomst til gjenvinningsstasjonen er også viktig ved ombruk fordi det er tidkrevende og lite hensiktsmessig å sortere ut brukbare emner fra en stor heterogen haug med returtre.

Figur 2 – Hovedresultater fra den manuelle sorteringen av returtrevirke på tre ulike gjenvinningsstasjoner i Moss, Hamar og Trondheim i 2022 og 2023

Funnene i analysene våre viser at returtrevirket som tas imot på gjenvinningsstasjonene er av svært god kvalitet, og kan ombrukes og gjenvinnes i større grad enn det som skjer i dag. I den ene studien fant vi[KG1] at mellom 39-67 prosent av returtreflis besto av rent heltrevirke. I studien der returtrevirket ble sortert på gjenvinningsstasjoner, fant vi at 49-64 prosent av trevirket fra industrielle gjenvinningsstasjoner og 32 prosent av husholdningsavfallet, var rent heltre.

Lav resirkuleringsgrad i dag

Det rene heltreet er godt egnet til resirkulering i sponplateproduksjon, men dette gjøres i liten grad i Norge. I Norge har andelen returtrevirke sendt til materialgjenvinning i perioden 2012-2022 ligget på rundt 10 prosent (Eurostat, 2025), altså betydelig lavere enn prosentandelen med rent tre fra returtrevirke som ble funnet i studiene.

Kilden påvirker kvaliteten på returtrevirket

Videre er det tydelig at opphavet til returtrevirket påvirker kvaliteten på ressursen. Funnene fra 2022 og 2023 viste at husholdninger leverte lite rent trevirke [KG2] sammenlignet med bygg og anlegg, tjenesteytende næringer og industri. Husholdninger sto også for mer trebaserte plater.

Trebaserte plater er mer utfordrende å gjenvinne enn heltre fordi de inneholder lim og er ofte malt eller belagt med ulike materialer. Returflisen fra trebaserte plater var også kortere og bredere enn heltreflisen, noe som er en ulempe i sponplateproduksjon.

Tjenesteytende næringer og industri leverte hovedsakelig treemballasje og pallevirke til gjenvinningsstasjonene. Denne emballasjen er laget av potensielt gjenvinnbart heltre, men emballasjen bør også kunne brukes gjentagende ganger i sin opprinnelige form.

I returtrevirket fra bygg og anlegg var det mye konstruksjonsvirke og rent heltre, deriblant en del avkapp fra byggeplass. Avkapp fra byggeplass er i realiteten nytt styrkesortert virke som kan brukes i nye produkter ved hjelp av fingerskjøting eller i elementproduksjon. Logistikk og lagring vil være viktig for å unngå at avkappet ikke blir skadet eller kontaminert på byggeplassen.

Figure 3 – Andreas Stenstad (Treteknisk/Multiconsult) og Lone Ross (NIBIO) bruker en håndholdt røntgenpistol for å se om trevirket inneholder krom, kobber, arsenikk eller bly. Foto: Kathrine Torday Gulden

Kjemisk analyse gir resultater under grenseverdier

Medianverdiene for tungmetall i treflisen oversteg ikke grenseverdier for treplateproduksjon satt av det europeiske panelforbundet («European Panel Federation»). Imidlertid var det enkelte prøver som hadde for høye tungmetallverdier, og i finstøvet var konsentrasjonene spesielt høye. Videre var det mindre tungmetaller i det forhåndssorterte rene trevirket.

Høyere utnyttelse krever bedre sortering

Fordi kommunale gjenvinningsstasjoner for privatpersoner ofte opererer med separate containere for rent og blandet trevirke, kan man her sortere ut det trevirket som er best egnet for materialgjenvinning. For å legge til rette for økt resirkulering, ville det være fordelaktig også å sortere ut rent trevirke i større grad enn det som gjøres på gjenvinningsstasjoner for industrien.

Figur 4 - Konsentrasjoner for tungmetaller i finstøv og returflis. Stiplede linjer markerer grenseverdiene for tungmetaller satt av det europeiske plateforbundet EPF

Bedre sortering av returtre på industrielle gjenvinningsstasjoner er også viktig for å unngå at det blir for mye MDF («medium density fiberboards») i returtrevirket, noe som kan være et problem i sponplateproduksjon. I den første studien, fant vi mer enn 3 prosent MDF, som er en maksgrense satt av europeiske sponplateprodusenter. Farlig avfall, slik som CCA-impregnert trevirke (kobber-krom-arsenikk, impregnering som i dag er ulovlig) og trevirke med bly-maling, kan unngås ved bedre sortering.

På tross av noen sorteringsutfordringer, peker de to studiene på et stort potensial for resirkulering av den rene fraksjonen returtre. Potensialet for ombruk er også til stede, men dette krever demontering og innsamlingsordninger som ikke ødelegger trevirket.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Kilder og lenker til relaterte studier:

Eurostat. (2025). Treatment of waste by waste category, hazardousness and waste management operations env_wastrt [Datasett].

https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/env_wastrt__custom_19799007/default/table

Post-consumer wood in Norway: composition analysis and potential for reuse and recycling

https://link.springer.com/article/10.1007/s10163-025-02306-4

Physical and chemical characterization of post-consumer wood chips for recycling

https://doi.org/10.1016/j.wasman.2025.114762