Innlegg: God eierstyring og styrearbeid for å forebygge konkurser i byggebransjen

Vi har sett mange konkurser i byggebransjen den siste tiden. En gjennomgang av ti selskaper som Bygg.no omtalte som konkursrammede i uke 13, viser samme mønster. 

Styret består av eierne og deres familiemedlemmer. De fleste styrene har også bare ett til to styremedlemmer. 

Også B&G som nylig ble slått konkurs hadde kun de to eierne i styret. Det er ikke ulovlig med en slik styresammensetning. 

Men er det god selskapsledelse?

Alle bedrifter er avhengig av god eierstyring og selskapsledelse (corporate governance). Det bygger tillit til kunder, leverandører, ansatte, aksjonærer, investorer, finansinstitusjoner, revisor og andre interessenter. 

I Norge har vi en egen anbefaling som i første rekke retter seg mot noterte selskaper: «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (NUES). Børsnoterte selskaper skal følge denne, eller begrunne hvorfor de avviker fra enkelte bestemmelser. 

I tillegg kan alle selskaper som ikke er notert, følge anbefalingene eller sentrale prinsipper som den bygger på, som f.eks. uavhengighet i styret. Enten etter eget valg, eller etter oppfordring fra eksempelvis bankforbindelse eller større kunder. En bank vil trolig i sin kredittvurdering være positivt innstilt til et styre med også eksterne medlemmer.

Hva sier NUES om styresammensetning? 

I punkt 8 heter det at styret bør sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Flertallet av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengig av ledende ansatte.

 Og det heter at minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengig av selskapets hovedaksjeeiere. Det sies også at dette er særlig viktig i selskaper med høy eierskapskonsentrasjon, som i praksis medfører at enkeltpersoner alene har enormt stor innflytelse på selskapet og dets beslutningsorganer. 

Videre sier punkt 10 at styret skal påse at selskapet har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring.

Bakgrunnen for disse bør-krav er selvsagt at selskapet skal ha tillit utad. Spesielt til aksjemarkedet, men også overfor kunder, leverandører, banker, ansatte og samfunnet for øvrig.

Det blir spekulasjon å mene noe om konkurser kunne vært unngått med en styresammensetning som ikke bare reflekterer eierstrukturen. 

Samtidig er det lett å være enig i at et homogent styre kan føre til begrensede perspektiver og flokkmentalitet der ingen stiller spørsmål ved etablert praksis. Det ideelle som bør tilstrebes er en god kombinasjon av ferdigheter - alt fra økonomisk og teknisk kompetanse til bransjespesifikk innsikt, samt ulik ledererfaring. 

Og for mange styrer kan det nok være en fordel med et blikk utenfra gjennom minimum ett eksternt styremedlem. 

Det kan være en nyttig øvelse å få et nytt blikk på marginer, anbudspraksis, prosjektgjennomføring, likviditet, lønnsomhet mv. for å påse at styrets plikt til å sikre at selskapets formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. 

Hvis dagens eiere vurderer å supplere dagnes styre med et eksternt styremedlem, bør det påses at vedkommende utfyller den kompetansen som dagens styre har.

Videre kan man stille spørsmål ved hva en offentlig oppdragsgiver har av virkemidler for å unngå å komme i en konkurssituasjon hos leverandørene. I dag har vi ingen anskaffelsesregler som gir åpning for å stille krav til styresammensetning, men myndighetene bør vurdere om det er mulighetsrom innenfor reglene eller foreta regelendringer. 

Man kan kanskje tenke seg et kvalifikasjonskrav om «krav til god eierstyring og selskapsledelse». Hvor dokumentasjonskravet kan være «å følge sentrale prinsipper for god styring tilpasset selskapets størrelse og kompleksitet, herunder uavhengighet i styret og klar ansvarsfordeling mellom ulike beslutningsorganer». Følger man NUES vil det være oppfyllelse av kvalifikasjonskravet.

 Uansett er det også i dag gode muligheter i kontrakten til å legge inn krav til hyppige økonomirapporteringer. Eksempelvis kontraktskrav om mottak av kvartalsrapporter. 

Men som vil kreve at oppdragsgivere har kompetanse og kapasitet til å vurdere informasjonen for at det skal ha en betydning. 

Og det må etableres kontraktsvilkår som gir oppdragsgiver handlingsrom hvis økonomien hos leverandøren er for svak gjennom kontraktsperioden. 

Kort oppsummert mener vi at et viktig forebyggende tiltak mot konkurser er å stille krav til både leverandører, samarbeidspartnere og ikke minst eget styre for å sikre at kompetansen i styrerommet dekker selskapets behov.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.