Innlegg: Å fjerne utførelseskompetanse er ikke forenkling, det er ansvarsfraskrivelse

Begrunnelsen er at det kun skal stilles krav «der vi må», og at dagens system i for stor grad stenger ute «flinke folk». Dette for å nå målet om 130 000 boliger innen 2030. Forslaget kan fremstå som forenkling, men er i realiteten noe helt annet. Det er en grunnleggende endring i ansvarsplasseringen der det er krav om bruk av ansvarlige foretak.

Det fremstår som urealistisk å etablere et kontrollregime som kan erstatte dagens løsning, hvor ansvarlig utførendes egenkontroll er en sentral del av foretakets kvalitetssikringsrutiner. Krav til slike rutiner er allerede forankret i plan- og bygningsloven.

Under møtet ble det for fullt alvor stilt spørsmål ved behov for kompetansekrav tilknyttet utførelse. I dag er det ikke slik at alle arbeidsoperasjoner i bygg krever full fagkompetanse, og hjelpearbeidere har alltid vært en del av næringen. Betegnelsen «flinke folk» er en forenklet og følelsesladet beskrivelse. Regelverket retter seg imidlertid mot foretak og deres samlede kompetanse, ikke enkeltpersoner isolert.

Kommunal- og distriktsministeren gjentok forslaget på Byggkvalitetsdagen 20. mai, arrangert av DiBK.

Ansvarsrettssystemet forutsetter kompetanse for å sikre gjennomføringsevne

Plan- og bygningsloven kapittel 23 er tydelig. Foretak som påtar seg ansvar, skal ha nødvendige kvalifikasjoner. Etter pbl. § 23-3 er dette et vilkår for ansvarsrett, videre konkretisert i SAK10 kapittel 9–11. Dette er ikke formaliteter, men bestemmelser som plasserer ansvar der kompetansen faktisk finnes.

Når et foretak erklærer ansvarsrett for utførelse, påtar det seg et selvstendig offentligrettslig ansvar for at arbeidene utføres i samsvar med regelverket. Fjerner man kompetansekravene, svekker man grunnlaget for dette ansvaret.

Ansvarlig utførende har etter SAK10 § 12-4 blant annet plikt til å utføre arbeidet i samsvar med produksjonsunderlaget, og med dette sikre at krav i plan- og bygningsloven oppfylles. Arbeidet forutsetter en aktiv egenkontroll- og kvalitetsfunksjon. Dette forutsetter at foretaket har kompetanse til å forstå hva som er riktig og hva som er feil.

Utførelseskompetanse er avgjørende for liv, helse og sikkerhet

Regjeringen vil kun opprettholde kompetansekrav der det er «særlig betydning for liv, helse og sikkerhet». Dette bygger på en for snever forståelse av utførelsesrollen.

Som nevnt har utførende foretak ansvar for at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget. I tillegg skal de blant annet gjennomføre og følge opp sikringstiltak, jf. pbl. § 28-2, samt bidra til oppfølging av avfallsplan og gjennomføring av miljøsanering. Evnen til å identifisere feil, mangler og risiko under utførelse er i seg selv et sikkerhetstiltak. Dette forutsetter kompetanse.

Liv, helse og sikkerhet ivaretas ikke bare i ferdig bygg, men også i selve byggeprosessen.

Hvem er det som i praksis «utestenges»?

Påstanden om at regelverket stenger ute «flinke folk» uten formell utdanning, er misvisende og fullstendig udokumentert. Regelverket er allerede fleksibelt:

• Kvalifikasjonskravene gjelder foretakets faglige ledelse, samtlige ansatte behøver ikke å innfri kravene til kompetanse, jf. SAK10 §§ 11-1 og 11-3.
• Det åpnes for at utdanningskrav kan reduseres basert på lang og relevant praksis, jf. SAK10 § 11-4.
• Enkelte tiltak kan gjennomføres uten ansvarsrett, jf. pbl. §§ 20-4 og 20-5.
• Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk jf. SAK10 § 11-5.

«Flinke folk» er derfor ikke utestengt. De er allerede en del av næringen, innenfor et system som stiller krav til dokumentert gjennomføringsevne der det kreves ansvarsrett.

I tillegg står alle arbeider som omfattes av vedlikehold og enklere oppussing, i praksis åpent for alle aktører.

Mindre kompetanse kan gi økt behov for detaljprosjektering

Kompetansen på byggeplass kan være avgjørende for hvor detaljert produksjonsunderlaget må være. Lavere utførelseskompetanse vil kreve mer detaljerte beskrivelser for å kompensere for manglende vurderingsevne i utførelsen. Det vil trolig øke kostnadene gjennom mer oppfølging og kontroll, samtidig som slike detaljerte underlag nettopp forutsetter utførelseskompetanse for å bli forstått riktig.

Det er rimelig å anta at riktig utførelseskompetanse har bidratt til å avdekke og håndtere mangelfull prosjektering i en rekke byggeprosjekter, i tillegg til å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig utførende.

Et ubegrunnet risikoprosjekt

Regjeringen viser til at «vi ikke vet» om dagens kompetansekrav gir færre byggefeil. Det er et svakt grunnlag for å endre et system som håndterer risiko. Å stille krav til kvalifikasjoner «kun der vi må» er i praksis det samme som å si at utførelseskompetanse ikke er viktig. Det er et utsagn som ikke tåler møtet med verken regelverket eller virkeligheten på byggeplass.

Én ting er sikkert, tilført kompetanse i byggeprosessen er verken forsinkende eller svekker kvaliteten.

Ansvar forsvinner ikke, men det flyttes

Etter pbl. § 23-1 ligger det overordnede ansvaret hos tiltakshaver. Ansvarsrettssystemet avlaster ved å plassere ansvar hos kvalifiserte foretak. Når kompetansekravene svekkes, forsvinner ikke ansvaret. Det flyttes, fra foretak med dokumentert kompetanse til tiltakshaver. I praksis ofte til forbrukeren.

Et enkelt spørsmål

Ministerens motto er: «Vi skal ha de kravene vi trenger, men ikke ett ekstra». Ministeren uttaler videre at næringen selv skal ta ansvar for å synliggjøre kompetanse. Det er en ansvarsfraskrivelse å overlate dette til bransjen alene, og synliggjøring av kompetanse blir styrket av at det faktisk finnes offentligrettslige kompetansekrav.

Kvalifikasjonskrav til utførende er ikke et overflødig krav. Skal det bygges flere boliger, trengs det riktig kompetanse. 130 000 nye boliger bygges ikke ved å redusere fagkompetansen på byggeplass. De bygges ved å kombinere hensiktsmessige tekniske krav med reell utførelseskompetanse, og sikre at faglighet faktisk finnes der bygget reises.

Krav til utførelseskompetanse bremser ikke utviklingen. Tvert imot bidrar de til at byggingen lykkes både teknisk, juridisk og i et tillitsperspektiv.

En ny bolig er for de fleste livets største investering. Det samme gjelder valg av utdanning. Et system uten krav til utførelseskompetanse gir ikke mer fleksibilitet, det gir svakere ansvar, dårligere forutsigbarhet og høyere risiko. Det bør ikke være et politisk mål at risiko flyttes bort fra systemet og over på forbrukeren.

Ville du overlatt bygging av boligen din til et foretak uten dokumentert kompetanse og gjennomføringsevne?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.