Innlegg: Klimakrav i bygg: Det som teller, må telles riktig

DiBKs forslag om konkrete grenseverdier for klimagassutslipp i bygg markerer et viktig veiskille. For første gang kan Norge gå fra rene dokumentasjonskrav til faktiske utslippsrammer i byggteknisk forskrift. Det er både nødvendig og riktig. Skal vi nå klimamålene, må vi ha virkemidler som gir reelle utslippskutt i bredden av prosjekter i byggenæringen. Men hvordan klimakravene utformes, avgjør om de får ønsket effekt.

Byggets klimaavtrykk varer lenger enn byggeplassen

Beregningene må baseres på reelle mengder materialer som er i bygget, og ses i et livsløpsperspektiv. Materialvalg og løsninger påvirker utslipp gjennom hele levetiden – fra råvareuttak og produksjon, via bygging, drift og vedlikehold, til riving, ombruk og gjenvinning. Likevel er det foreslått å inkludere kun deler av dette livsløpet i beregningene som skal avgjøre om et bygg tilfredsstiller klimakravene.

Når bare utvalgte faser teller, åpnes det for at utslipp flyttes i tid i stedet for å reduseres. Løsninger som ser gunstige ut ved ferdigstilling, kan vise seg å ha høyere samlet klimabelastning over levetiden. Det kan også svekke incentiver for kvalitet, levetid og industrielle løsninger som gir mindre svinn og bedre ressursutnyttelse.

Flere land vi naturlig sammenligner oss med, som Danmark og Finland, har valgt en annen vei. Der inngår hele livsløpet – modul A til C – i klimaregnskapene som teller mot grenseverdier. Positive bidrag utover dette synliggjøres separat. Norge bør ikke legge listen lavere.

Naturlig karbonlagring må gi uttelling

Tre er et fornybart materiale som gjennom fotosyntesen binder karbon. Byggematerialer i tre lagrer karbon i bygget i lang tid, samtidig som nye trær vokser. Denne lagringen er reell og kostnadseffektiv. Likevel er det foreslått å holde biogent karbon utenfor klimagassregnskapet. Det vil si at effekten av karbonopptaket i trevirket nulles ut, omtrent som om trevirket brennes straks det hogges. Man får ikke tatt med gevinsten av den midlertidige lagringseffekten gjennom levetiden i bygget, eller ved videre ombruk eller materialgjenvinning. Skal klimakravene styre mot de beste løsningene, må også lagring av biogent karbon inngå i vurderingene, basert på anerkjente faglige metoder som viser klimaeffekten over tid og tar hensyn til når utslipp og lagring faktisk skjer. I en tid med stort fokus på kostnader i byggenæringen, er det verdt å nevne at karbonlagring i trevirke ikke har en ekstra kostnad.

Like konkurransevilkår krever gode data

Skal klimakravene ha legitimitet i markedet, må tallene som brukes være sammenliknbare og pålitelige. Inntil obligatorisk klimainformasjon om produkter er på plass under den nye bygevareforordningen, bør det stilles krav om at produktspesifikke klimadata baseres på tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner (EPD-er) i henhold til gjeldende europeisk standard EN15804. Der slike data ikke finnes, bør myndighetene tilby ett sett konservative, nasjonale generiske verdier. Det må ikke være mulig å «shoppe» seg til gunstigere tall. Dette er helt i tråd med EUs anbefalinger og praksis i land som Danmark, Sverige og Finland. Det sikrer like konkurransevilkår og gjør det lønnsomt for produsenter å investere i reelle utslippskutt og bedre dokumentasjon – ikke i kreativ bokføring.

Klimakravene som har vært på høring har skapt engasjement i byggenæringen, og DiBK skal nå gå gjennom mer enn 100 høringssvar. Treindustrien håper klimakrav til bygg kan komme raskt på plass, med en helhetlig tilnærming. Riktig utformet kan klimakravene for bygg bli et av våre viktigste virkemidler for utslippskutt og bærekraftig verdiskaping. Da må det som virkelig teller for klimaet, også telles riktig.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.