Innlegg: Var samspill nøkkelen til suksessen i Prosjekt Nytt regjeringskvartal?

Artikkelforfatteren

Geir Barton Torsæter, er daglig leder i T-2 Prosjekt AS. 

Selskapet var i tidligfase sentrale i utviklingen av kontraktstrategien i regjeringskvartalet. Selskapet har blant annet hatt prosjektledelse og samspillsledelse for Høyblokken, Kjeller 1, 22. julisenteret og sentral rigg og driftskontrakt for hele regjeringskvartalet. De har også vært prosjektleder for brukerutstyr. 

Dette er ett av de mest komplekse byggeprosjektene i Norge i nyere tid – midt i hovedstaden, med høye sikkerhetskrav og et betydelig samfunnsansvar. 

Likevel er det én lærdom som peker seg tydelig ut: 

Prosjektet ble en suksess fordi vi valgte samspill – og fordi vi faktisk fikk det til i praksis.

Gjennom arbeidet i prosjektet har jeg fått oppleve på nært hold hva totalentreprise med samspill innebærer – ikke bare som kontraktsform, men som arbeidsmetode.

For det er lett å snakke om samspill. Det er langt vanskeligere å gjennomføre det.

I dette prosjektet har vi sett hva som skjer når man lykkes:

• Store entreprenører samarbeider på tvers – ikke bare innenfor egne kontrakter
• Utfordringer tas tidlig og løses i fellesskap
• Målet er prosjektets beste, ikke egen optimalisering

Det høres enkelt ut. Det er det ikke.

Kultur spiser kontrakt til frokost

Det er fristende å forklare suksessen med gode kontrakter og tydelige rammer. Og ja – gjennomføringsmodellen utviklet av Statsbygg har vært avgjørende.

Men kontrakter skaper ikke resultater. Det gjør mennesker.

Det som virkelig har gjort forskjellen, er kulturen som har vokst frem i prosjektet:

• Lav terskel for å ta opp problemer
• Høy grad av tillit mellom aktørene
• En reell vilje til å finne løsninger sammen

Det er her mange prosjekter feiler. Og det er her dette prosjektet har lykkes.

Samspill må eies av byggherren

En av de viktigste lærdommene er at gjennomføringsmodellen må eies av byggherren.

Statsbygg har ikke bare valgt en kontraktsform. De har utviklet en helhetlig modell for hvordan prosjektet skal gjennomføres – fra tidligfase til ferdigstillelse. Det gir forutsigbarhet.

Entreprenører som gir tilbud, vet hva de går inn i. De kjenner prinsippene for samarbeid, risikodeling og beslutninger. Og de vet at dette ikke stopper på toppnivå.

Dette er ikke bare prosjektstyring. Det er en integrert del av byggherrens kvalitetssikringssystem.

Samspill gjennom hele kontraktskjeden

Det er i dag et virvar av samspillsmodeller i bransjen. I mange tilfeller begrenser samspillet seg til relasjonen mellom byggherre og totalentreprenør.

Under der videreføres tradisjonelle modeller, der risiko skyves nedover i kontraktskjeden og samspillet i praksis opphører.

Da får man ikke samspill. Man får en hybrid som ikke fungerer.

Den kanskje største feilen er nettopp dette: at samspillet stopper hos totalentreprenøren.

Men verdiskapningen skjer i hele kjeden – hos rådgivere, fagentreprenører og underentreprenører.

Hvis samspill ikke videreføres:

• Forsvinner åpenheten
• Svekkes tilliten
• Skyves risikoen ned til de som har minst påvirkningskraft

Da er man tilbake til utgangspunktet.

Erfaringen fra regjeringskvartalet byggetrinn 1 er tydelig: Samspill må være gjennomgående – ikke selektivt.

Et utviklingsprosjekt for hele næringen

Nytt regjeringskvartal er ikke bare et byggeprosjekt. Det er også et utviklingsprosjekt for byggenæringen.

Gjennom dette arbeidet har Statsbygg, sammen med aktørene i prosjektet, videreutviklet en gjennomføringsmodell som nå tas i bruk i flere prosjekter i Statsbygg men også hos andre offentlige aktører.

T-2 Prosjekt har vært en sentral bidragsyter i utviklingen av denne modellen, og arbeidet har i stor grad handlet om å omsette samspill fra prinsipp til praksis.

Når et prosjekt av denne størrelsen leveres på tid og innenfor styringsrammen, er det ikke flaks. Det er resultatet av bevisste valg – og en modell som fungerer.

Vi må tørre å lære – og å endre

Byggenæringen er ikke kjent for å endre seg raskt. Vi faller ofte tilbake til kjente kontraktsformer og etablerte arbeidsmåter.

Men erfaringene fra regjeringskvartalet utfordrer oss:

Hvorfor gå tilbake til modeller som skaper mer konflikt, dårligere flyt og høyere risiko?

Samspill er mer krevende og stiller høye krav til alle parter i samspillet. Det stiller større krav til åpenhet, tillit og kompetanse.

Men det gir også bedre resultater.

En personlig refleksjon

For oss som har fått være en del av dette arbeidet, sitter én følelse sterkest igjen:

Stolthet.

Stolthet over å ha bidratt til utviklingen av en modell som faktisk virker. Stolthet over samarbeidet – på tvers av selskaper, fag og kontrakter. Og ydmykhet over å få bidra i et prosjekt med så stor betydning for Norge.

Veien videre

Dette er bare første byggetrinn. De neste fasene av regjeringskvartalet vil være minst like komplekse – med nye grensesnitt, høy aktivitet, et regjeringskvartal i drift som vil gi økende behov for koordinering.

Da holder det ikke å videreføre samspill som et prinsipp. Det må videreutvikles som praksis.

For byggetrinn 2 og 3 bør særlig 2 grep ligge fast:

For det første må Statsbygg videreføre og tydeliggjøre eierskapet til gjennomføringsmodellen. Modellen må være like konsekvent i neste fase som i den første – med klare krav til hvordan samspill skal gjennomføres, ikke bare mellom byggherre og totalentreprenør, men i hele prosjektorganisasjonen. Dette gir forutsigbarhet for alle aktører og reduserer risiko for fragmentering.

For det andre må samspill forankres helt ned på underentreprenørnivå. Det er her mye av verdiskapningen og de kritiske grensesnittene ligger. Dersom neste byggetrinn åpner for at samspillsprinsippene svekkes nedover i kontraktskjeden, vil man raskt miste effekten man har oppnådd. Krav til åpenhet, involvering og felles problemløsning må derfor gjelde gjennom hele verdikjeden.

Den klare anbefalingen er derfor:

Ikke juster bort det som har gjort prosjektet vellykket. Forsterk det. Standardiser det. Og sørg for at det etterleves i hele organisasjonen.

Hvis man lykkes med det, ligger alt til rette for at også de neste byggetrinnene kan leveres med samme kvalitet, forutsigbarhet, effektivitet og innenfor kostnadsrammen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.