Innlegg: Vi trenger en nordisk infra-task force nå

I begynnelsen av mars ble det publisert en felles nordisk strategi for transportberedskap. Den er både nødvendig og riktig. Men uten konkrete grep for finansiering, prioritering og gjennomføring risikerer den å bli stående som nok et ambisjonsdokument.

Det har vi ikke tid til.

«Med en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon må vi i Norden ta større ansvar for sikkerheten i våre områder», sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Han har rett. Men dagens styrings- og finansieringsmodell er ikke rigget for tempoet situasjonen krever.

Med Sverige og Finland inn i NATO har Norge gått fra å være et mottaksland til å bli et transittland for alliert mobilitet. Det stiller helt nye krav til kapasitet, robusthet og samordning i transportsystemet, særlig på øst-vest-forbindelser og i nordområdene. Dette er ikke lenger bare et nasjonalt spørsmål, men et felles nordisk og alliert ansvar.

Samtidig er utgangspunktet for svakt.

RIFs Norges tilstand 2025 peker på et betydelig vedlikeholdsetterslep og store investeringsbehov i både jernbane og veinett. Infrastrukturen er i tillegg i for liten grad tilpasset klimaendringer og mer ekstremvær.

Vi har ikke råd til å bli stående i pratefasen, gitt de kapasitetsutfordringene og det etterslepet vi allerede ser. Årlige budsjetter og fragmentert prioritering gjør det krevende å bygge den langsiktige kapasiteten og robustheten som nå er nødvendig. Resultatet er at tempoet blir for lavt, og at kritiske prosjekter trekker ut i tid.

Skal den nordiske strategien få reell betydning, må gjennomføringen organiseres annerledes.

Vi mener tre grep peker seg ut:

1. Vi må utnytte den politiske enigheten som finnes både innenfor og mellom våre land om å styrke vei, jernbane og sjøtransport. Nå må den omsettes til handling gjennom en mer forpliktende nordisk arbeidsform, med tydelig mandat og høyere tempo i gjennomføringen.

2. Vi må ha en mer åpen diskusjon om finansiering. Skal infrastrukturen rustes opp i takt med behovet, krever det mer forutsigbare og langsiktige løsninger enn det dagens årlige budsjetter gir. Et bredere politisk forlik om prioriteringer i Nasjonal transportplan vil være et viktig steg.

3. Teknisk ekspertise må inn tidligere. I store prosjekter tas det beslutninger tidlig som senere kan føre til økte kostnader og forsinkelser. Samtidig møter vi ulike standarder og regelverk på tvers av Norden. Skal vi lykkes, må disse forskjellene håndteres fra start.

Derfor bør samferdselsministrene i Norden nå etablere en liten, handlekraftig nordisk infra-task force, med tydelig mandat og ansvar for fremdrift.

En slik enhet må få i oppgave å prioritere de viktigste transportkorridorene, harmonisere tekniske standarder og foreslå mer forutsigbare finansieringsmodeller. Den må også sikre bedre samordning av prosjekter som er kritiske for både sivil og militær mobilitet.

Slik kan vi gå fra ord til handling.

For ambisjonene er der. Erkjennelsen er der. Det som mangler, er tempo og gjennomføring.

Det må vi gjøre noe med. Nå.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.