Innlegg: Staten må ta mer ansvar for klimatilpasning i Norge

Vi står overfor en ny virkelighet langs kysten, med stigende havnivå, saltvannsinntrengning og stormflo. I tillegg får vi økt og kraftigere nedbør som forårsaker oversvømmelse og skred og truer infrastrukturen i hele landet. Ekstremværet Hans var et tydelig eksempel på hva vi har å ruste oss mot. Det er bruk for en koordinert innsats.

I statsbudsjettet for 2026 valgte regjeringen å sette av 782 millioner til håndtering av flom og skred gjennom vassdrags- og energidirektoratet. Det er 140 millioner mer enn i fjor, noe som gir forsiktig grunn til optimisme. Det er positivt at staten tar større ansvar for ødeleggelsene knyttet til naturhendelser. 

Samtidig er det bare halvparten av beløpet som ble anbefalt etter skredet i Gjerdrum i 2020, og det dekker kun en liten del av skadebildet. Andre hendelser som stormflo og overvann er i mer eller mindre grad overlatt til kommunene.

Vi trenger tydeligere ansvarsfordeling

Klimatilpasning er i dag fordelt på flere myndigheter, noe som betyr at ingen har et overordnet ansvar. De siste årene har flere derfor tatt til orde for å skape tydeligere rammer der staten tar mer av ansvaret. Dette er nødvendig for å sikre at tiltak gjennomføres, spesielt i kommuner med begrensede midler. Det innebærer også at flere midler settes av til formålet. Dagens budsjett er langt fra nok til å løse de parallelle utfordringene med vann og klimaendringer i Norge.

Samtidig er det kommunene som kjenner terrenget, innbyggerne og utfordringene sine best. Oppgaven er for kompleks og omfattende til at de kan løse den på egen hånd, men de er uunnværlige som lokale beslutningstakere. Til syvende og sist er det opp til kommunene og private aktører å gjennomføre klimatilpasningen. Det forutsetter et sterkt og forpliktende samarbeid mellom partene.

Bransjen må involveres tidligere

Selskaper som Wavin og andre aktører i bransjen sitter ikke bare på teknologiske løsninger. Vi kan også bidra med kompetanse, ingeniørfaglig viten, erfaring og konkrete datadrevne modeller som kan brukes til å designe og dimensjonere fremtidens vannsystemer.

Det er viktig at kommunene og staten involverer denne kompetansen tidligere i prosessen. Hvis vi skal løse denne oppgaven på en effektiv måte, må den nyeste innovasjonen og teknologien være integrert fra starten – ikke lagt til i etterkant, når de viktigste beslutningene allerede er tatt.

Dette handler ikke bare om at bransjen vil tjene penger. Det handler om et tydeligere ansvar og en genuin vilje til å bidra. Når vi møter en utfordring av slike dimensjoner, har vi en felles interesse av å skape de best mulige løsningene.

En felles oppgave

Norge står overfor en klimatilpasning som omfatter kyster, byer, distrikter og kritisk infrastruktur. De kommende årene blir avgjørende for hvorvidt vi klarer å beskytte samfunnet mot det nye klimaet som er i ferd med å ta form.

Vi har hatt store fordeler av naturen og vannet vårt. Det forplikter oss til å handle.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.