Innlegg: Norge har ikke råd til å la være å bruke KI i bygg og anlegg

Vi skal fortsette å bygge infrastrukturen alle avhenger av: jernbane, sykehus, skoler, renseanlegg og energiinfrastruktur. Mye er planlagt, noe er forsinket, og budsjettene er under press. Arkitekter og ingeniører tegner og prosjekterer bruer, sykehus og energiinfrastruktur som må fungere i en tid der totalforsvaret styrkes, og den sikkerhetspolitiske situasjonen krever robusthet. 

Bygg- og anleggsbransjen er samfunnets viktigste produksjonsmaskin. Den må levere mer, bedre, raskere og rimeligere. Kunstig intelligens blir en del av den digitale infrastrukturen som vil gjøre dette mulig. Vi vil se mer presis prosjektering, bedre beslutningsgrunnlag og bedre evne til å håndtere kompleksitet, som i dag kan forsinke prosjekter og drive opp kostnadene. KI kan vise seg å bli faktoren som gjør at AS Norge fremdeles har råd til de store, samfunnsendrende prosjektene, selv i pressede og usikre tider. 

Samtalen vi unngår 

Bransjen deler gjerne suksesshistorier og muligheter KI kan skape. Vi går langt mer stille i gangene når vi skal snakke om hva som kan gå galt. Spørsmålet er ikke bare hva vi kan spare, men hvordan vi henter ut gevinstene fra KI-bruk uten å påføre prosjektene ny risiko.

Hvor går balansen mellom pris, effektivitet og trygghet i leveransene? Bransjen kan ikke lære ansvarlig KI-bruk gjennom kostbare feil, mangler og omprosjektering.

Å ta i bruk KI uten tydelige rammer er som å slippe en tilfeldig person inn på byggeplassen med eget verktøy og håpe på det beste. 

Vi må ta styringen i prosjektene for å balansere gevinst og risiko. Hvis markedet bare belønner lav pris og høyt tempo, belønner det også høyere risiko. Derfor må bransjen samles om språk, rammer og prismodeller som gjør ansvarlig KI-bruk konkurransedyktig.

Investeringer som sparer tid, øker kvalitet og gir mer utfyllende prosjekteringsinformasjon må lønne seg, også for rådgiveren. Dette forutsetter at bransjen tør å utforske nye verdimodeller og er åpne for nye samarbeidsformer. 

KI i praksis 

I Sweco har vi tatt grep. Igjennom en periode på seks år har vi bygget opp en felles plattform som tilrettelegger for trygg og ISO-sertifisert KI-bruk på tvers av 8 land. I skrivende stund kan plattformen skilte med ca. 6000 brukere.

Dette kommer ikke uten en kostnad. KI koster i form av plattformer, kompetanse og tid. Vi må synliggjøre hvordan bruken av plattformen med alle de effektiviserende produktene og tjenestene skaper bedre renseanlegg, sykehus og jernbaner. 

Styrket felles forståelse for mål, nye måter å levere på og riktig balanse mellom tempo, risiko og pris vil skape reell verdi for samfunnet vårt. Det er jeg overbevist om. 

Tre konkrete forutsetninger 

Arbeidet i Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) ekspertutvalg for KI viser at engasjementet er genuint og kompetansen er høy. Det bransjen trenger nå er ikke mer teknologioptimisme, men tre konkrete forutsetninger:

1. Tydelig problemforståelse forankret i fagkompetanse og ikke bare tilgjengelig teknologi
2. Rammeverk som gir oss kontrollen vi trenger når vi bruker KI
3. Prismodeller som synliggjør verdien av dokumenterte leveranser 

De gode nyhetene er at rådgiverbransjen har fagkunnskapen og posisjonen til å sette disse standardene, i god dialog med byggherre og andre sentrale aktører i bransjen.

Grunnmuren avgjør 

Bedre prosjekter muliggjør flere prosjekter som vi trenger for å dekke samfunnets behov. Renseanlegget som fungerer. Jernbanen som holder fristen. Sykehuset som holder budsjettet. KI kan bidra til å komme dit, men verktøyene brukes best av de som har bygget grunnmuren. De aktørene som allerede har den digitale infrastrukturen for ansvarlig KI-bruk på plass, vil stille sterkere. Og bransjen som tar ansvar for sin egen standard, slipper å vente på at noen andre definerer den. 

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.