Innlegg: Verdien av å gjøre de riktige tingene

Noen uker frem i tid skjer det igjen: Norge trapper opp oljepengebruken. Det viste seg å stemme da revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble lagt frem, og det gjentar seg trolig med årets budsjett – alt innenfor handlingsregelen så klart. Samtidig viser Finansdepartementets perspektivmelding at inntektene fra oljefondet vil avta. Konsekvensen er at handlingsrommet reduseres, og dermed må en større del av velferdsstatens oppgaver løses gjennom smartere ressursbruk.

To måneder inn i 2026 har Norge aldri tidligere hatt flere store planlagte og igangsatte investeringer på land, fordelt på vei, jernbane, forsvar, sykehus, industri og digital infrastruktur. Den nye Nasjonale transportplan (2025–2036) har alene en totalramme på 1 308 milliarder kroner, mens Langtidsplan for Forsvaret (2025-2036) forplikter 1 686 milliarder, hvor en betydelig andel er prosjekter.

Det betyr at det skal investeres hundrevis av milliarder i store, komplekse, statlige prosjekter den neste 10-15 årene, Da er det bekymringsfullt at internasjonal forskning dokumenterer at en høy andel av megaprosjektene koster mer, tar lengre tid og leverer mindre nytte enn planlagt. Det er penger vi kan bruke på andre viktige og samfunnskritiske oppgaver, og ikke minst slipper vi å ta mer enn nødvendig av oljefondet for å løse utfordringene vi står ovenfor de neste 10-12 årene.

Skal velferdsmodellen være bærekraftig er det helt nødvendig å bygge en kultur for profesjonell prosjektgjennomføring i stat, kommune og næringsliv. I disse prosjektene vil en forbedring på 5-10 prosent, gjennom bedre valg i tidligfase, riktig kontraktstrategi og bedre prosjekteierstyring, gi besparelser fra et titalls til noen hundre milliarder kroner. Vi tror det er mulig å få mer ut av de ressursene vi allerede har. For toppledere i statlige virksomheter, kommuner og næringsliv handler det om å:

• være kritiske til hvilke prosjekter man starter

• sikre at omfanget og nytte er tydelig definert før investeringsbeslutning

• etterspørre realistiske estimater, ikke de som ser best ut

• ha mot til å stoppe eller endre kurs når det trengs

• bygge styringsmiljøer som faktisk skaper trygghet og kvalitet

Riktig styrte prosjekter kan levere vesentlig raskere og rimeligere enn referanseprosjekter, og i stor skala vil dette gi betydelig samfunnsøkonomisk nytte. Det er heller ikke bare en teoretisk øvelse.

Politiets nasjonale beredskapssenter ble evaluert som levert under kostnadsmålet, på tid og med høy funksjonell kvalitet, nettopp fordi det ble styrt riktig, med tydelig eierskap og god prosess. Sykehuset i Vestfold (Tønsbergprosjektet), et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt, ble sluttført med kostnad helt i nedre skala, sammenlignet med tilsvarende prosjekter. Slike prosjekter viser at god styring er et resultat av kompetanse, systematikk og å ta de riktige valgene.

En del prosjekter går altså bra, men antall avvik må ned. Prosjektfaget og lederskap må gå hånd i hånd, og her har Norge mye å vinne.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.