Innlegg: Staten må slutte å telle klima på anleggsplassen – og begynne å kutte utslipp der de faktisk oppstår

Fra 1. juli skjerpes forventningene til hvordan klima og miljø skal ivaretas i offentlige anskaffelser. I forarbeidene til endringene i anskaffelsesloven foreslås det at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. For kunngjøringspliktige anskaffelser videreføres også hovedregelen om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn.

Betong Norge mener dette må få praktiske konsekvenser for de store offentlige utbyggerne 

Hvis staten mener alvor med å kutte klimagassutslippene i bygg og anlegg, kan man ikke bare styre etter utslippene fra maskinene på anleggsplassen - såkalte direkteutslipp. De store utslippene ligger uttak av ressurser, transport og produksjon av byggematerialer. I det ligger også transport fra fabrikk til byggeplass. Da må kravet om utslippskutt treffe der. Det gir mest mulig utslippskutt pr krone investert.

Bane NORs egen klimarapport for 2023 illustrerer poenget. På side 13 oppgir Bane NOR at Scope 1-utslippene (direkte utslipp på byggeplass) var 2 022 tonn CO₂e, Scope 2-utslippene (utslipp fra kjøpt energi, f.eks. el og fjernvarme) 1 616 tonn CO₂e, mens Scope 3-utslippene (utslipp fra produksjon og transport av byggevarer) var på hele 1 125 945 tonn CO₂e i 2022-rapporteringen, og 1 076 082 tonn CO₂e i 2023-rapporteringen. Bane NOR beskriver selv at klimaregnskapet dekker alle tre scopes, der Scope 3 altså er indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester.

Dette er ikke små forskjeller. Når de indirekte utslippene er flere hundre ganger større enn de direkte utslippene, blir det meningsløst å føre en klimapolitikk som i praksis premierer det som synes på byggeplassen, men overser materialene som brukes til å realisere selve anlegget. 

Stortingets næringskomité har også vært tydelig. Flertallet skriver at inkludering av indirekte utslipp er “helt sentralt” for å lykkes med bærekraftige anskaffelser, og at anskaffelser ikke bare bør ta hensyn til direkte utslipp, men også stille miljøkrav som inkluderer indirekte utslipp, for eksempel knyttet til materialbruk.

Les: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener det er positivt at bærekraft løftes tydeligere inn i lovens formål. Flertallet mener at inkludering av indirekte utslipp er helt sentralt for å lykkes med bærekraftige anskaffelser. Flertallet mener derfor at anskaffelser ikke utelukkende bør ta hensyn til de direkte utslippene i en anskaffelse, men at det også bør stilles miljøkrav som inkluderer indirekte utslipp fra en anskaffelse, for eksempel knyttet til materialbruk. Dette vil sikre likebehandling og reelle utslippskutt.» 

Betong Norge mener dette må få direkte konsekvens for styringen av de statlige byggherrene. 

De ansvarlige departementene må gi et klart signal til de statlige byggherrene om at klimakrav skal være teknologinøytrale, dokumenterbare og innrettes mot størst mulig utslippskutt per krone. Det betyr at materialvalg må vurderes metodisk i konkurransene – ikke bare krav til det som skjer på byggeplass. Den klimapolitikken som er ført til nå med elektrifisering av byggeplass har høy kostnad og liten effekt. 

Betong- og sementindustrien har allerede investerer tungt i lavkarbonløsninger, karbonfangst, materialeffektivisering og dokumentert lavere utslipp for de beste betongkvalitetene.

Norsk betongindustri ønsker tøffe klimakrav velkommen. Men kravene må utformes slik at de faktisk bidrar til utslippskutt som også kan regnes hjem økonomisk. Det offentlige kjøper for enorme summer i bygg og anlegg. Da må innkjøpsmakten brukes smartere.

Betong Norge ber regjeringen svare på tre spørsmål: 

1. Vil regjeringen sikre at de statlige byggherrene stiller krav til at indirekte utslipp og materialbruk vektlegges i anskaffelser?
2. Hvordan skal staten sikre at klimakrav i offentlige prosjekter gir størst mulig utslippskutt per krone?
3. Vil regjeringen sørge for teknologinøytrale klimakrav som gjør at leverandørene kan konkurrere på dokumenterte utslippsreduksjoner?

Stortinget har pekt på indirekte utslipp som det med best potensial for utslippskutt. Nå må regjeringen sørge for at dette ikke bare blir fine ord i lovforarbeider, men reelle krav i konkurransen om bygg- og anleggsprosjekter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.