Innlegg: Er praktiseringen av Arbeidstilsynets regelverk i ferd med å skade bransjen det skulle beskytte?

Mange i bygge- og anleggsbransjen sitter igjen med en følelse av at ressursbruk og gebyrpraksis styres mer av interne budsjetter enn av reelle, risikobaserte prioriteringer. 

Denne kronikken handler ikke om de store byggeplassene, med egne SHA-koordinatorer og brakkerigger fulle av administrativ kapasitet. Den handler om små og mellomstore bedrifter (SMB) som hver dag utfører alt fra offentlige prosjekter til private oppdrag. Det er disse virksomhetene som nå presses i kne av et Arbeidstilsyn som verken oppleves å forstå, respektere eller samarbeide med bransjen. 

Konsekvensene er reelle: bedriftseiere gir opp, virksomheter avvikles, og arbeidstakere mister jobben. Er det slik vi vil ha det?

Jeg har selv i lang tid forsøkt å formidle utfordringene SMB-sektoren møter. Jeg har fått samarbeide med dyktige representanter fra NHO Byggenæringen, SfS BA og andre bransjeorganisasjoner. Likevel oppleves Arbeidstilsynet lite villig til å lytte, lære eller utvikle regelverket i dialog med dem som faktisk utfører arbeidet – håndverkerne, fagfolkene og småbedriftene. For mange fremstår tilsynet i dag som en etat med for mye makt og for lite dialog, slik flere i bransjen uttrykker det: «Arbeidstilsynet fremstår som både politi, dommer og bøddel».

Noen vil si: «Vi må tåle å bli kontrollert.» Ja, det må vi. Kontroll er helt nødvendig. Ingen ønsker skadde arbeidstakere eller tap av liv. Men problemet er at slik regelverket praktiseres i dag, så skader det bransjen i stedet for å forebygge å utvikle. Det fører til konkurransevridning, det belønner useriøsitet og det svekker det arbeidet Arbeidstilsynet egentlig skal verne.

Selv om Byggherreforskriften er en sikkerhetsforskrift, får den i praksis stor betydning for konkurransen i markedet. Når byggherrer og deres rådgivere ikke forstår kravene, er det ofte de useriøse aktørene som vinner. Hvordan kan seriøse bedrifter vernes i et system som fungerer slik?

Et konkret eksempel: Under en større jobb dro jeg for å kontrollere at et stillas var satt opp etter regelverket. Jeg avdekket avvik og ba byggeledelsen om skriftlig bekreftelse på at det skulle bygges om. Svaret var enkelt: «Det blir for kostbart.» En uke senere hadde byggherre valgt en annen leverandør. Resultatet? Vi som fulgte regelverket ble skjøvet ut, mens useriøse aktører fikk jobben. Dette skjer oftere enn folk tror.

Konsekvensene rammer ikke bare bedriftene, men også de ansatte. Mange i vår bransje er praktisk sterke fagfolk, selv om de kan ha svakheter i lesing og skriving. Når deres reelle kompetanse blir underkjent av subjektive vurderinger fra tilsyn, fører det til stress, utrygghet og et arbeidsmiljø som faktisk blir dårligere – ikke bedre.

Usikkerheten forsterkes når ikke engang «ekspertene» er enige. I en tilbudskonkurranse spurte jeg både en privat SHA-koordinator og et regionalt verneombud om hvordan arbeidet skulle sikres. De ga to helt ulike svar – én med kollektiv sikring, og én med personlig verneutstyr. Ingen av løsningene detaljert sett var riktige i henhold til regelverket ut fra arbeidet som skulle utføres. Hvis ikke engang fagpersonene kan tolke kravene likt, hvordan i all verden skal en seriøs aktør navigere?

Resultatet er det samme hver gang: Vi mister oppdrag fordi vi følger regelverket. Useriøse aktører får større handlingsrom. Regelverket – og særlig byggherreforskriften – fremstår som utdatert, for fleksibelt og dårlig tilpasset.

I et av våre siste tilsynsbrev stod det til og med at «Det er ikke tilstrekkelig fra virksomhetens side å ha tillit til at de ansatte til enhver tid vil følge rutiner, retningslinjer og krav fra virksomheten». Representanter fra NHO Byggenæringen reagerte på formuleringen. Strider ikke dette utsagnet mot hele fundamentet i norsk arbeidsliv? Tillit er selve kjernen. Hvordan skal arbeidsgivere og arbeidstakere forholde seg til et regelverk som bygger på det motsatte?

Når statlige tilsyn, opprettet for å sikre gode og trygge forhold i norsk arbeidsliv, i praksis hemmer seriøse virksomheter gjennom uforutsigbar og lite risikobasert praksis, står vi overfor et alvorlig samfunnsproblem.

Hvis vi skal sikre både trygghet og seriøsitet i bygge- og håndverksbransjen, må Arbeidstilsynet samarbeide langt tettere med utførende virksomheter. Regelverket må være forståelig, likt praktisert og basert på reell risiko, ikke på uklare tolkninger eller interne prioriteringer.

Det er på tide at tilsynet og bransjen utvikler dette sammen, for sikkerhetens skyld, for seriøsitetens skyld og for arbeidslivets skyld.

Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatterens regning.