Audun Enger-Olsen (til venstre) og Sverre Huse-Fagerlie.
Innlegg: Kan biodrivstoff løse budsjettfloken?
Å åpne for biodrivstoff på offentlige byggeplasser for å oppfylle regjeringens forslag til klimakrav kan gi lokale entreprenører fleksibiliteten de trenger og økt klimagevinst.
Innlegg av:
Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef bærekraft, klima og miljø i Maskinentreprenørenes Forbund og Audun Enger-Olsen, country manager i Preem Norge.
I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2026 har konflikten om klimakutt på bygge- og anleggsplasser blitt tydelig. Bakgrunnen er regjeringens forslag om standardiserte minimumskrav til nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygg- og anleggsplasser og som ifølge regjeringen kan kutte 400’ tonn CO2 frem mot 2030.
På den ene siden står partiene SV og MDG, som har krevd store og raske utslippskutt. På den andre siden står særlig Sp som beskriver forslaget som virkelighetsfjernt, fordi det oppleves urealistisk for entreprenører over hele landet. Etter vår oppfatning har begge parter gode poenger. Slik vi ser det ligger løsningen i å åpne også for biodrivstoff for å oppfylle kravet.
Problemet i dag er nemlig at kun en liten andel av bygg- og anleggsmaskinene i dag utslippsfrie. Tilgangen varierer betydelig geografisk, og i mange deler av landet finnes det ikke reelle nullutslippsalternativer. Det er dette Sp reagerer på: Regjeringens krav kan bli så rigide at lokale entreprenører ikke får deltatt i konkurranser i et krevende anleggsmarked. Resultatet kan bli mindre konkurranse, og konkurs for de entreprenørene som ikke får delta i offentlige anbud.
Samtidig har miljøpartiene rett i én ting: det må gjennomføres betydelige utslippskutt raskt. Norge ligger bakpå i flere sektorer, og bygg- og anleggsplasser er et område der staten faktisk kan stille krav gjennom egne anskaffelser. Det offentlige står for 80-90 % av all anleggsvirksomhet og er største byggherre i byggmarkedet, i en tid der bolig-, hytte- og næringsbygging er på et lavmål.
Derfor bør biodrivstoff være en del av løsningen.
Biodrivstoff basert på rester og avfall kan brukes direkte i eksisterende maskinpark. Det gjør det mulig for alle aktører å levere tilbud og oppfylle kravene – uavhengig av hvor i landet de opererer. Dette sikrer både fleksibilitet, ikke-diskriminerende konkurranse og en mer samfunnsøkonomisk utnyttelse av eksisterende maskinpark. Siden det er tilgjengelig over hele landet kan også utslippskuttene bli større enn krav til el- og biogassmaskiner som mange steder ikke finnes.
Det er heller ikke slik at biodrivstoff vil bremse overgangen til nullutslipp. Tvert imot: siden kostnadene per kuttet tonn CO2 ifølge Miljødirektoratet er høyere enn for elektriske løsninger, vil entreprenører fortsatt ha sterke incentiver til å velge utslippsfrie maskiner når de investerer nytt. Biodrivstoff fungerer dermed som en overgangsløsning – ikke en erstatning.
Klimagevinsten er allerede godt dokumentert. I 2024 bidro bruk av biodrivstoff til å kutte om lag 1,8 millioner tonn CO₂ i Norge (704 millioner liter biodrivstoff). Det viser at teknologien virker, den er tilgjengelig i markedet og kan skaleres raskt.
En åpning for biodrivstoff, holdt utenfor omsetningskravet slik miljøbyen Oslo gjør, vil derfor kunne forene hensynene i dagens politiske konflikt: Den garanterer miljøpartiene reelle og umiddelbare utslippskutt, samtidig som den svarer på Sp sitt krav om løsninger som fungerer for små entreprenører i hele landet. Det bør kunne rydde unna ett problem i årets revidertforhandlinger.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
