Økokrim advarer om høyere risiko for hvitvasking

Denne type hvitvasking og reinvestering bryter ned tilliten i samfunnet, konkluderer rapporten , som ble lagt fram onsdag.

– Hvitvasking berører all type kriminalitet. Hvitvasking holder annen kriminalitet i gang, og pengene fra hvitvasking brukes i stor grad til å refinansiere annen alvorlig kriminalitet, sier avdelingsdirektør Gunnar Holm Ringen i Økokrim.

I rapporten advares det om at hvitvasking i Norge er sammensatt, endres raskt og påvirkes av sterke koblinger mellom nasjonale og internasjonale forhold.

Høyere risikonivå

Risikoen for hvitvasking er oppjustert innen flere områder i rapporteringspliktig sektor:

* Finansieringsforetak

* E-pengeforetak

* Norske tilbydere av kryptovaluta

* Forsikringssektoren

* Eiendomsmeglere

Økokrim påpeker at kriminelle bruker selskaper og organisasjoner til å hvitvaske penger på mange ulike måter. Det kan skje gjennom enkeltpersonforetak, aksjeselskaper eller store, internasjonale selskapskonstruksjoner. Metodene inkluderer skjult eierskap, bruk av stråselskaper, falske fakturaer og ID-tyverier.

I tillegg brukes selskaper til å begå og skjule annen kriminalitet, som bedrageri mot det offentlige, skatteunndragelse og miljøkriminalitet.

Mangler helhetlig oversikt

Et grunnleggende problem er at ingen har det fulle bildet av hva dette koster samfunnet. I Norge vurderer hver sektor sine egne risikoer og tap isolert uten å se helheten.

– Vi har i Norge et stort problem med profesjonalisering av økonomisk kriminalitet, hvor mange sårbarheter utnyttes på tvers av sektorer og bransjer, og hvor tapene rammer bredt, fra mange enkeltindivider til store selskaper og offentlige etater, sier Ringen.

Risikovurderingen er laget av Økokrims kompetansesenter for hvitvasking (Norges Financial Intelligence Unit).

Forrige uke kunngjorde regjeringen at det skal opprettes et nasjonalt tverrfaglig senter mot økonomisk kriminalitet. Ringen mener det vil bidra til at man bedre kan overskue dette området.

– Alle, enten de er i offentlig eller privat sektor, ser kun sitt eget tap, men den største bekymringen er at disse pengene går til ny kriminalitet som ødelegger samfunnsstrukturer og bygger ned tillitssamfunnet, sier han.