Guro Hauge er direktør for samfunnspolitikk og bærekraft i NHO Byggenæringen. Foto: Nicolas Tourrenc
Innlegg: Momsrotet som bremser boligbyggingen
Moms på en rundkjøring utenfor Fredrikstad gjør nye boliger mange tusen kroner dyrere. Hvordan er det mulig?
Innlegg av:
Av Guro Hauge, næringspolitisk direktør i NHO Byggenæringen
Dagens momsregler gjør at kommuner og fylkeskommuner kan sitte igjen med deler av momskompensasjonen når private utbyggere bygger offentlig infrastruktur. For mange høres dette ut som en teknisk detalj. Det er det ikke.
Det er en av mange kostnader som til slutt havner på regningen til den som skal kjøpe bolig.
Når en familie skal kjøpe sin første bolig, spiller det liten rolle om prisøkningen skyldes renter, byggekostnader, kommunale gebyrer eller momsregler. Regningen er den samme. Og regningen har allerede blitt høy nok.
I Fredrikstad bygger Obos Block Watne en rundkjøring med kulvert til over 72 millioner kroner som en del av et boligprosjekt med 420 boliger. Bare merverdiavgiften utgjør rundt 14,5 millioner kroner. Det tilsvarer om lag 35.000 kroner per bolig. I mange boligprosjekter blir utbyggere pålagt å bygge veier, gang- og sykkelveier, vann- og avløpsanlegg, parker og annen offentlig infrastruktur før de kan bygge boligene. Når anleggene står ferdige, overtas de vederlagsfritt av kommunen eller fylkeskommunen. Likevel behandles ikke infrastrukturen som offentlig når regningen skal betales.
Hvis kommunen eller fylkeskommunen selv hadde bygget anlegget, ville merverdiavgiften blitt kompensert. Men når en privat utbygger bygger den samme infrastrukturen på vegne av det offentlige, må utbygger først betale momsen. Deretter må kommunen eller fylkeskommunen søke staten om momskompensasjon. Til slutt avgjør kommunen hvor stor del av kompensasjonen som skal tilbakeføres til utbygger.
Det er vanskelig å tenke seg en mer byråkratisk måte å gjøre dette på.
Samtidig er det boligkjøperne som til slutt sitter igjen med regningen. Dagens ordning er unødvendig byråkratisk, ulik fra kommune til kommune og skaper kostnads- og gjennomføringsrisiko i boligprosjektene. Noen kommuner og fylkeskommuner lar utbygger få tilbake store deler av momskompensasjonen. Andre beholder betydelige beløp selv. Konsekvensen er at kostnadene ved å bygge bolig varierer avhengig av kommunegrensen.
Det skaper usikkerhet, mer byråkrati og høyere boligpriser.
Kommunene skal ikke berike seg på momskompensasjonsordningen.
Det mest oppsiktsvekkende er at Stortinget allerede har forsøkt å rydde opp i dette. Intensjonen er tydelig: Kommunene skal ikke berike seg på momskompensasjonsordningen. De skal bare beholde den delen av kompensasjonen som dekker de administrative kostnadene ved å håndtere ordningen. Beregninger vi har fått gjennomført viser at disse kostnadene ligger på om lag 65.000 kroner per sak for kommunen. Likevel ser vi kommuner og fylkeskommuner som beholder millionbeløp av momskompensasjonen. Resultatet er at penger som skulle bidratt til å redusere kostnadene ved boligbygging, i stedet blir værende i offentlige budsjetter. Kostnadene sendes videre til boligprosjektene, og til slutt til boligkjøperne.
Norge bygger langt færre boliger enn behovet tilsier. Høye infrastrukturkostnader er en viktig årsak til at prosjekter utsettes eller stanses. Når kostnadene blir høyere enn det boligkjøperne kan betale, blir boligene ikke bygget. Kommunene kan ikke med den ene hånda etterlyse bygging av flere boliger samtidig som de med den andre trekker penger ut av prosjektene som skal levere boligene. Kommunene skal selvsagt få dekket sine reelle administrative kostnader, men kan ikke bruke det som en inntektskilde til kommunekassen.
Nå må regjeringen og Stortinget rydde opp i dette momsrotet.
Den langsiktige løsningen er enkel. Offentlig infrastruktur må behandles som offentlig infrastruktur, uavhengig av hvem som bygger den. Når en vei, rundkjøring, park eller et vann- og avløpsanlegg bygges etter krav fra det offentlige og senere overtas av det offentlige, skal det ikke påløpe en momskostnader.
Loven må endres slik at merverdiavgift på offentlig infrastruktur som overtas vederlagsfritt av kommune og fylkeskommune ikke blir en kostnad for boligprosjektet. Det vil redusere byråkratiet, redusere risikoen og gjøre det billigere å bygge boliger.
Men frem til regelverket er endret, forventer vi at regjeringen sender en tydelig beskjed til landets kommuner og fylkeskommuner: Intensjonen bak ordningen skal følges. Kommunene skal ikke berike seg på momsutgifter de ikke har hatt.
Når Norge mangler titusenvis av boliger, har vi ikke råd til at kommunale momsgevinster står i veien for boligbyggingen. Regjeringen har lovet å få fart på boligbyggingen. Da må den også rydde opp i et regelverk som gjør nye boliger dyrere enn nødvendig.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.
