Innlegg: Digitale produktpass blir obligatorisk – er byggebransjen klar?

Byggebransjen står foran et omfattende dokumentasjonskrav de neste årene. EUs økodesignforordning (ESPR) har satt krav om at nesten alle produkter og materialer skal kunne spores gjennom hele livsløpet, det vil si fra vugge til grav, med digitale produktpass, innen 2030. Unntakene i kravet er matvarer, dyrefôr, legemidler, levende organismer (planter, dyr, etc.) og enkelte kjøretøy. For byggebransjen vil dette si at kravet om digitale produktpass (DPP) vil gjelde for alle produkter og materialer. Det vil også berøre alle involverte i verdikjeden, inkludert, men ikke begrenset til: produsenter, varehus, leverandører, entreprenører, konsulenter, byggherrer og byggeiere.  Kravet om DPP er innført av EU for å styrke sirkulærøkonomien ved å redusere avfall og sikre bedre utnyttelse av produkter og materialer gjennom ombruk, gjenvinning og videre verdiskaping. 

Hva er digitale produktpass?

Digitale produktpass (DPP) er en elektronisk ID som skal følge produkter og materialer gjennom hele verdikjeden, fra produksjon til avvikling, demontering eller kassering. Dette skjer ved at DPP er tilknyttet en database som styres av en programvare/applikasjon. Prinsippet kan sammenlignes med et pass for mennesker, bare at all informasjonen i passet lagres, leses og behandles digitalt i stedet for fysisk, slik som i et personpass. En RFID/QR-kode tildelt produktet eller materialet kan brukes som metode for skanning og tilgang til tilhørende DPP, som inneholder relevante produktdata, og som kan leses av med mobiltelefon, nettbrett eller andre RFID-/QR-lesere.

Hvorfor digitale produktpass?

Digitale produktpass skal hjelpe alle aktørene i verdikjeden med å ha oppdatert informasjons- og beslutningsgrunnlag for det aktuelle produktet eller materialet til enhver tid. Det vil si at dersom for eksempel et vindu blir rehabilitert etter en periode, legges det inn informasjon i det tilhørende digitale produktpasset om utførelsen av rehabiliteringen: hva som ble gjort, hva som gjenstår til senere, om det ble brukt miljøvennlig maling eller om det ble brukt giftige komponenter. På den måten vil man enklere kunne finne ut hva som er utført av eventuelt vedlikehold og materialbruk på vinduet, slik at det hele tiden vil være mulig å ha oppdatert informasjon om vinduets egenskaper og fremtidige behov i vinduets forvaltning, drift og vedlikehold.  Når vinduet har oppnådd sin fulle levetid, skal man kunne lese av hele historikken i dets DPP og dermed vurdere om hele eller deler av vinduet kan benyttes til ombruk, gjenbruk eller annen gjenvinning. DPP kan derfor spille en avgjørende rolle for produkter og materialer som både skal benyttes som nye i dag og ombrukes senere, fordi det gir sentral informasjon om materialet eller produktet gjennom hele verdikjeden – også når det skal brukes videre etter endt levetid. Figuren nedenfor, laget av forfatteren Stig Morten Lyse, viser en konseptuell modell av et DPP til et vindu. Den viser dataflyten til DPP med tilhørende forslag om 5 informasjonskategorier som hver har flere underkategorier med informasjon.

Hvor er forskningen nå?

Den pågående forskningen innen digitale produktpass (DPP) omfatter standardiseringsarbeid både i Norge og Europa, hvor det arbeides med å avklare hvilke informasjonskrav som skal stilles og hvordan data kan struktureres på en hensiktsmessig måte. Det undersøkes også hvordan DPP kan samvirke med eksisterende digitale verktøy i byggebransjen, som ved bygningsinformasjonsmodellering (BIM), samt hvordan åpne standarder kan bidra til interoperabilitet (samhandling) mellom ulike systemer.

Videre rettes oppmerksomheten mot spørsmål om datakvalitet, eierskap, ansvar og tilgang gjennom hele produktets livsløp. Flere teknologiske tilnærminger vurderes, men det gjenstår fortsatt betydelig arbeid før helhetlige løsninger er etablert og testet i praksis.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.