Carsten Henrik Pihl er forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne.
Foto: Huseierne
Innlegg: Bestefar bor allerede. Det er huset hans som må bygges om
Nina Solli leter etter bestefars bolig i noe som ikke er bygget. Men bestefars hus er allerede bygget.
Artikkelforfatter:
Carsten Henrik Pihl, leder politikk og bærekraft i Huseierne
Nina Solli i NHO Byggenæringen spør I et innlegg hvor bestefar skal bo når han trenger pleie. Hun har rett i at kommunene har visst om eldrebølgen lenge og planlagt for lite. Riksrevisjonens tall er ubehagelige, og de fortjener et svar.
Men bestefar bor allerede et sted, og huset hans er den boligreserven Solli leter etter. Boligkrisen kan løses raskt og rimelig. Målet er at folk skal bo hjemme lengst mulig, og i egen bolig i ulike faser av livet. Det kan gjøres uten at det offentlige bruker mye penger.
Samfunnsøkonomisk analyse kartla i mars hele den norske boligmassen for Huseierne, Husbanken og Senteret for et aldersvennlig Norge. Av boligene der det bor noen over 67 år, er 470.000 dårlig egnet for alderdom. Nær halvparten av alle boliger i Norge er eneboliger. Norge trenger 240.000 flere egnede boliger for eldre innen 2040. Dit kommer vi ikke med nybygg alene.
To måter å bygge om på
Den første er å gjøre boligen egnet der bestefar bor nå. Bad og soverom i første etasje. Terskler bort, og dører brede nok til rullator. Da kan han bli boende, og kommunen kan gi trygg helsehjelp hjemme framfor å kjøpe en institusjonsplass.
Den andre er å bygge om et hus slik at flere får plass i det. En enebolig kan bli to boenheter. Bestefar kan bo mindre i huset han har levd i hele livet, mens en barnefamilie flytter inn i resten. Han kan flytte inn i en ny leilighet i kjelleren hos datteren. Samme grep frigjør store hus til dem som trenger plassen.
Ingen av de to grepene krever en ny reguleringsplan. En ny boenhet må søkes om, men en byggesak er noe ganske annet enn en planprosess på flere år. Kommunen har plikt til å veilede, og det er gratis. Flere mennesker på samme tomt merkes av naboene, og det skal det tas hensyn til. Men ingen av grepene koster natur.
Den som betaler, er ikke den som sparer
En 75-åring som bygger om badet for 200 000 kroner, får lite igjen på konto. Gevinsten havner hos fellesskapet, som utsatt sykehjemsplass og færre timer hjemmetjeneste. En institusjonsplass kostet 1,67 millioner kroner i brutto driftsutgifter i 2024.
Da Velferdsforskningsinstituttet NOVA i 2018 spurte norske kommuner, svarte under ti prosent at de som fikk Husbankens tilpasningstilskudd kunne klart ombyggingen uten. Gapet gjør at ombyggingen blir utsatt til behovet er akutt, og da er valgene færre og løsningen dyrere.
Gulrøtter virker
Da Enova i fjor høst utvidet støtten til vinduer, dører og etterisolering, kom det nesten 29 000 omsøkte tiltak og 350 millioner kroner i støtte det første halvåret. Boligeierne står klare når regnestykket går opp.
Det samme apparatet mangler for ombygging. Huseierne ber om tre ting:
Gjør det lettere å få lån og støtte fra Husbanken til alderstilpasning av eksisterende bolig.
Gjeninnfør tilskuddet til tilstandsvurdering, så folk vet hva huset krever mens de fortsatt har et valg.
Bruk regelverket vi allerede har. Å justere vedtatte planer går raskere enn å starte nye reguleringsprosesser.
Solli spør hvor bestefar skal gjøre av seg. Svaret står i husene som allerede er bygget. Å bygge dem om er samtidig et større oppdrag for byggenæringen enn de eldreboligene som ennå ikke er tegnet. Spørsmålet er om Stortinget vil ta sin del av regningen.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.
