Jørgen Bull er partner i Ræder Bing advokatfirma AS. Foto: Nicolas Tourrenc
Innlegg: Boligbygging og «momsran» - forslag til løsning
Problemstillingen er enkel – når en kommune bygger infrastruktur gis det enten fradrag eller kompensasjon, og kommunen slipper dermed å få merverdiavgiften som en endelig kostnad.
Artikkelforfatteren
Jørgen Bull er partner i Ræder Bing advokatfirma AS.
Når en privat aktør bygger boliger med tilhørende infrastruktur ender boligbyggeren opp med en momsregning.
Så kan man inngå en avtale med kommunen som gjør at kommunen får tilbake merverdiavgiften som utbygger har betalt, og så avtaler man videre at kommunen utbetaler beløpet til utbygger.
Så langt alt vel. Det er imidlertid to problemer. Utbetalingen av mva skjer over ti år, og kommunen skal ha betalt for «jobben» med å gjøre dette.
Den samlede effekten av dette er en likviditetsfordel for staten (som må tilbakebetale mva over ti år, og ikke med en gang) og det er en økonomisk fordel for kommunen som får betalt for «jobben».
Den andre siden av «bordet» får en tilsvarende likviditetsulempe og må betale regningen for jobben kommunen gjør.
Regningen går til boligkjøper – og kanskje også til utbygger. Og det er nok et bidrag til at det blir for dyrt å bygge boliger.
Diskusjonen som nå går dreier seg om begrensninger i hvor mye en kommune kan ta seg betalt for jobben, men dette løser ikke egentlig problemet.
Når Obos Block Watne skal bygge en rundkjøring med kulvert til 72 millioner og må ut med 14,5 millioner i mva, så må de faktisk ut med disse pengene. Så får de nok 14,5 millioner (minus betaling til kommunen) tilbake etter ti år.
Men, ti år er en stund, og i mellomtiden må disse 14,5 millionene finansieres opp, og dermed også bindes opp hos utbygger.
Problemet kan løses meget enkelt.
I merverdiagiftslovens § 2-3 femte ledd finner vi følgende bestemmelse:
«Utbyggere som utenfor næring oppfører vann- og avløpsanlegg i privat regi, kan frivillig registreres. Det er et vilkår at anlegget etter ferdigstillelsen overtas av noen som er registrert etter § 2-1 for virksomhet i vann- eller avløpssektoren.»
Dette er en ren refusjonsbestemmelse, utbygger får tilbake betalt merverdiavgift, men de må være «utenfor næring».
Så, om man ser for seg å fjerne «utenfor næring», så vil det omfatte alle, også profesjonelle utbyggere. Hvis man i tillegg legger til «vei», slik at man får «vei-, vann og avløpsanlegg», og legger til «kommune/fylkeskommune eller stat», så får man følgende bestemmelse:
«Utbyggere som oppfører vei-, vann- og avløpsanlegg i privat regi, kan frivillig registreres. Det er et vilkår at anlegget etter ferdigstillelsen overtas av stat, kommune eller fylkeskommune eller en virksomhet som er registrert etter § 2-1 for vann- eller avløpssektoren»
Dette er ikke veldig vrient, det rokker ikke ved statens inntektsgrunnlag for merverdiavgiften, det eneste som skjer er at staten ikke får likviditets fordelen, kommunen slipper masse jobb og boligkjøpere slipper å betale/finansiere merverdiavgift på merkostnadene som påløper fordi en utbygger må føre opp veier, rundkjøringer osv.
Dette er med andre ord et meget enkelt bidrag for å gjøre det litt mer attraktivt å bygge boliger.
Så – stortingspolitikere – det er bare vedta foreslåtte lovtekst og problemet er borte…
Finansdepartementet sier «alltid» at det finnes mer effektive måter å bruke statens penger, og at «støtten» må være mer målrettet. Argumentet kan ikke brukes i denne sammenheng, staten ender med å utbetale mva beløpet (over ti år) og likviditetsfordelen som oppnås…
Vel, meg bekjent så har ikke den norske stat særlige likviditetsutfordringer…
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
