Innlegg: Dette handler om mer enn tre og betong

Premissene for debatten om tre og betong er i utgangspunktet gitt av politikerne, Norge er forpliktet av Parisavtalen. Dette er altså ikke en debatt der noen sterke særinteresser kjekler, men en del av ett større bilde.

Full støtte til det prinsipielle om materialnøytralitet og like konkurransevilkår. Vitenskap må ligge til grunn for klimamål. Gode bygg er kombinasjoner av de beste produktegenskaper når behov og funksjon skal dekkes. 

Klimagassregnskap er selvsagt om politikk!

Debatten om biogent karbon bringer inn politikk. Det er helt opplagt at klimagassregnskap også er politikk. Alle store politiske parti, med unntak av (FrP), gikk til valg på å redusere klimagassutslipp.  Og, alle partier på Stortinget står bak rammen i Naturmeldingen om mindre bruk av ny natur.

Endringer i byggeregelverket er nettopp et politisk oppdrag gitt til DiBK, under ledelse av kommunalminister Bjørnar Skjæran. Hvilke moduler i livsløpet til et bygg som omfattes av klimakrav i TEK17, er kun et politisk valg. Det påvirker hvilke løsning som er mest klimavennlig og hvilke investeringer markedet gjør. Tidspunkt for når klimagassutslipp skjer, er essensielt.

Standardisering, markedskrefter og nøytralitet

Det gjøres et poeng av at standardisering kun er vitenskap og nøytralt. Standardisering er styrt av sterke markedsinteresser, forståelig nok. All verdiskaping baseres på investeringer for å gi avkastning.

CCS, statlige investeringer og avkastingsbehov

Les også:

Innlegg: Utslipp av klima­gasser som ikke finnes tas ikke med i klima­gass­beregninger – utslipp som finnes tas med

Staten investerer rundt 20 milliarder i karbonfangst og -lagring, kalt CCS-prosjektet Langskip. Altså to tredjedeler av totalt 30 milliarder. Det er opplagt et politisk mål å få lønnsomhet på statlige investeringer, i dette tilfellet CCS.

Biogent karbon og konkurranseulemper

Biogent karbon i klimagassregnskap må ikke gis konkurranseulemper på grunn av statlig CCS- satsing. Avkastnings-behov på CCS investeringer versus å ta skog i bruk, kan være et politiske dilemma.  Det er helt urimelig om norske fortrinn i form av overskudd på bærekraftig forvaltet skog, ikke benyttes fult ut. Heller ikke i sammenheng med klimagassregnskap for bygg. Svakheter rundt hogst, nedbrytning og endringer i skogens karbonlager knyttet til regnestykket, er ikke grunn nok til å utelate alle fordelene biogent karbonlagring i bygg gir.

Masseuttak og naturinngrep

Alle materialer har fordeler og ulemper, selvsagt også tre og betong. Langs Oslofjorden og andre kystnære områder sees store naturinngrep i form av masseuttak. Dette er irreversible naturinngrep. Politikk bak regelverksutvikling, er en helt grunnleggende forutsetning. Det innbefatter selvsagt all produksjon og ikke minst skogsdrift og skjøtsel. Regelverksutvikling og klimamål, forutsetter ambisjoner for å trygge fremtida. Det haster.

Stemoderlig behandling av byggenæringen

Utviklingsbehov, ulemper og svakheter må håndteres med mer FoU. Alle bedrifter, uavhengig av bransje, må settes i stand til å bidra raskt og godt. Det er ikke til å tro at det år ut og år ikke er sørget for et dedikert FoU program for byggenæringen! Vi kan ikke vente på bevilgninger til FoU programmer. Historien viser med skiftende regjeringer at det forblir fortsatt «ventemodus». Det trengs politisk handling nå.

Et uhørt paradoks

Les også:

Tilsvar: Klimaregelverk må bygge på standarder – ikke slagord

Det er et paradoks at Biogent karbon får uttelling ved avfallshåndtering.  Etter årelang jobbing fra transportsektoren nærmer man seg målet om avgiftsfritak på bompenger for biogass. Det finnes ingen rimelig grunn til at karbonlagring i bygg ikke skal gis uttelling. At byggenæringen ikke skal få uttelling for biogent karbon i bygg, vil være uhørt. Tre er i tillegg et særdeles kostnadseffektivt produkt, også for staten.

Byggeregleverket og politikk

Jeg mener at utvikling av byggeregelverket må skje gjennom politisk lederskap. Hvis ikke har vi et enda større demokratisk problem, enn det samfunnsutviklingen i stort viser om dagen.

Naturmeldingen som regjeringen fikk gjennom Stortinget sammen med Sp og Frp godt støttet av Høyre, må gi forutsigbarhet, raske og kostnadseffektive løsninger. Særlig når flere partier vil gå enda lengre enn det solide flertallet på Stortinget. Det er tydelige politiske forventinger til at biogent karbon og dets fordeler får uttelling i klimagassregnskapet for bygg. Skogens fordeler kan ikke tape når staten har investert tungt i karbonfangst og lagring gjennom Langskip-prosjektet. Eller for vikarierende argumenter for å beskytte ulike andre investeringer. Særlig ikke i en tid der sjølberging og energi for alvor er på dagsorden, også i Norge. Å ikke utnytte de ressursfortrinnene ett hvert materiale har i ulike land, gir ingen mening. Det trengs både betong, stål, glass og tre, også fremover.

Les også:

Innlegg: Karbon er karbon – også når det lagres i bygg

DiBK gjør et vesentlig poeng av å holde byggekostnadene nede, det følger opp debatten i byggenæringen der høye byggekostnader er hovedtema. Energi og energiforbruk for å fange, komprimere og transportere CO₂, lønnsomhetsbetraktninger og konkurranse herom, er lite belyst i samfunnsdebatten.  

Det er markedet i stort og kostnadsbildet for kjøperne som til slutt teller. Betong og tre deltar ikke i et nullsumspill i bygg – og anleggsmarkedet, som debatten ofte gir inntrykk av. Det er behov for både tre og betong, også fremover. Særlig når ressursknapphet gir krig, også på Europeisk jord. Å ikke gi uttelling for tre som fornybar ressurs som i tillegg lagrer biogent karbon i bygg, vil være smått utrolig.