Innlegg: Sirkulær masseforvaltning har kommet for å bli!

I vår gjennomførte Norsk Massehåndtering AS (NOMAS) og Rambøll en fagdag om sirkulær masseforvaltning. Programmet samlet aktører fra hele verdikjeden, med representanter fra Statens vegvesen, MEF (Maskinentreprenørenes Forbund), Bane NOR, Standard Norge, kommuner, rådgivende ingeniører og leverandører av masseforvaltningstjenester. Flere kommuner og politikere fra Drammensregionen var til stede i salen.

Målet var å åpne sirkulær økonomiens «Pandoras eske», nemlig diskusjonen om hvordan vi i større grad kan bruke massene vi allerede har, i stedet for å deponere dem og hente ut nye. Dette innebærer både ombruk av masser på stedet og gjenvinning av masser på anlegg (for eksempel vaskeanlegg), muligheter som allerede finnes i dagens marked.

Her er tre etablerte sannheter i bransjen som vi bør rette vår oppmerksomhet mot:

1.    Ifølge funn fra Ressursbankforum i Trondheim leveres over 80 prosent av alle masser som graves opp i urbane områder til utfylling eller deponi, selv om en betydelig andel kunne vært ombrukt på stedet eller behandlet og brukt om igjen.

2.    Statistikk fra dagens massehåndtering baserer seg på et begrenset datagrunnlag, da vi mangler oversikt over faktiske massestrømmer. Masseforvaltning lever i stor grad i et datamørke ­– tallene må frem i lyset.

3.    N200 fra Statens vegvesen har historisk blitt et «sedvanevalg» i mange prosjekter, ikke bare for veibygging. Det har ført til at kommuner og entreprenører altfor ofte bestiller jomfruelige masser, fremfor å tilrettelegge for ombruk lokalt eller bruke masser fra gjenvinningsanlegg.

Disse forholdene fører til en dobbel negativ effekt på naturen. Vi fortsetter uttaket av jomfruelige råstoffer og bygger ned natur, samtidig som vi etablerer og utvider deponier og utfyllingsområder, både til sjøs og på land, lovlige og ulovlige.

Fagdagen bidro til å avklare flere av usikkerhetene bestillere og entreprenører sitter på. Det ble tydelig at det finnes standarder og løsninger som gir trygghet for bruk av ombrukte og gjenvunnede masser, og at slike masser i mange tilfeller er godt egnet til bruk i prosjekter, så lenge de oppfyller relevante kvalitetskrav og er dokumentert riktig.

Selv om Norge har god tilgang på mineralske ressurser, øker avstanden mellom uttaks- og forbrukssted. Transportavstandene blir lengre, og kostnadene høyere. Ombruk og gjenvinning er derfor en viktig del av fremtidig ressursberedskap. I en tid med økende usikkerhet knyttet til transportkostnader og mer uforutsigbare værforhold, blir det stadig viktigere å utnytte masser lokalt og redusere unødvendig transport. Bedre utnyttelse av lokale masser kan derfor bidra til økt robusthet, lavere kostnader og mer bærekraftige prosjekter.

Til slutt var det bred enighet om at naturen ikke tåler det samlede trykket. Norge er allerede blant landene i Europa med høyest nedbygging av natur (Europa fra grønt til grått: Nordmenn bygger ned mest natur, viser europeisk kartlegging – Dokumentar), og dagens lineære massehåndtering er en direkte bidragsyter.

Derfor var det bred enighet i salen om at økt innføring av sirkulær masseforvaltning er et steg i riktig retning. Vi ønsker å peke på tre steder å starte:

1.    Kommuner og fylkeskommuner vil ha stor nytte av å samarbeide om fremtidig masseuttak og masseforbruk. Ved å se prosjektene i større geografisk sammenheng og over tid, kan regionene få bedre oversikt over masseuttak og planlegge for ombruk i nærliggende prosjekter, blant annet gjennom plan- og arealprosesser og mellomlagring.

2.    I de største byene er markedet for massegjenvinning, særlig ved vasking av masser, modent. Aktører står klare for å ta imot masser, selge resirkulerte produkter, effektivisere massetransporten og bidra til bedre datagrunnlag. Disse produktene og tjenestene må benyttes.

3.    Bestillere, byggherrer og rådgivende ingeniører bør bruke mer tid tidlig i prosjektene til å planlegge for sirkulær masseforvaltning, og sette konkrete mål i samarbeid med entreprenør og leverandører av masseforvaltningstjenester.

Vi mener dette er en nødvendig utvikling for Norge. Mulighetene finnes allerede – både teknologien, kompetansen og markedet er på plass. Nå handler det om å endre tankesett, planlegge smartere og utnytte ressursene vi allerede har på en bedre måte.

 Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.