Innlegg: Totalberedskap i sakte film – har vi råd til å vente?

Norge står i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Økt geopolitisk uro og et sammensatt trusselbilde har gjort beredskap til et ansvar langt utover forsvarssektoren.

Totalforsvar handler også om havner, vei, broer, energi- og vannforsyning og annen kritisk infrastruktur. Det handler om samfunnets evne til å fungere når det virkelig gjelder.

Hvor skoen trykker og behovet er størst, har vi allerede kunnskap om. Et stort antall rapporter, utredninger og anbefalinger har sett dagens lys de seneste årene, og de peker i samme retning.

Likevel går gjennomføringen for sakte.

Fire grep som kan gi fremdrift

Skal vi lykkes med å gjøre kunnskap om til handling, mener jeg fire grep er avgjørende.

1. Vi må involvere næringslivet tidligere.

De beste løsningene utvikles når myndigheter, byggherrer, rådgivere og entreprenører arbeider sammen fra start. Tidlig involvering gir bedre beslutningsgrunnlag, reduserer risiko og øker sannsynligheten for å lykkes med både fremdrift, kostnader og bærekraft.

I dag sitter aktørene altfor ofte hver for seg – med mindre effektive og dermed dyrere løsninger som resultat.

2. Vi må tenke smartere om offentlige anskaffelser.

Behovene øker raskere enn ressursene. Da må vi få mer beredskap ut av hver budsjettkrone. Standardisering, mer fleksible prosesser og større rom for innovasjon kan bidra til raskere gjennomføring og bedre ressursutnyttelse.

I dag er ikke hovedproblemet at vi mangler penger – vi må jobbe smartere.

3. Vi må tenke nordisk.

Med Sverige og Finland inn i NATO har vi en historisk mulighet til å styrke samarbeidet om mobilitet, forsyningslinjer og kritisk infrastruktur. Finland viser hvordan myndigheter og næringsliv kan samarbeide tett om beredskap gjennom tydelige roller og forutsigbare avtaler. Det må vi lære av.

Samtidig må vi enes om felles nordiske prioriteringer på infrastruktursiden. Slik at vest-øst-transport og forsyningslinjer kan gå sømløst på tvers av landegrensene.

I dag skjer dette arbeidet hovedsakelig nasjonalt.

4. Vi må våge å prioritere

Tøffe prioriteringer blir avgjørende om vi skal styrke beredskapen med nødvendig fart. I årene fremover kan investeringer i kritisk infrastruktur måtte gå foran prosjekter som normalt ville stått høyere på ønskelisten. Mottakshavner for NATO-materiell kan bli viktigere enn nye rådhus og svømmehaller.

Slike beslutninger krever politisk lederskap.

Under pandemien var budskapet tydelig: Dette er viktigst nå. Da klarte vi å samle krefter, finne løsninger og handle raskt. Nå trenger vi den samme tydeligheten.

Totalforsvarsåret 2026 må bli startskuddet for prioriteringer og faktisk gjennomføring.

En samlet byggebransje står klar til å bidra.

Som samfunn har vi ikke råd til at beredskapsløftet lar vente på seg.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.