Innlegg: Nei – byggebransjen er ikke klar for digitale produktpass nå, men vi har verdens beste forutsetninger for å bli best

Vi er mange som klør i tastaturet etter å komme videre med utviklingen mot DPP. Heldigvis er det framdrift. Det er dumt om du som nå selger en byggevare i Norge tar livet med ro over en ny kopp kaffe i sakens anledning.

Alle som skal selge en byggevare i EU og EØS vil bli avkrevd et digitalt produktpass pr produkt. M.a.o. - skal du selge en vare i Norge må du ha DPP, uavhengig av hvor varen er produsert. Dette treffer betongprodusenten i Finnmark, møbelprodusentene på Mørekysten, stålvirksomheten som importerer og videreselger stål i Oslo, eller den lille trevareprodusenten i Agder.

DPP skal bidra til det grønne skiftet. Som kjøper vil vi få økt transparens om hva produktet består av, dets klimaavtrykk og at det oppfyller alle krav. Innenfor og mellom offentlige instanser skal effektiviteten økes i oppfølging av produsentenes compliance. Eksempler er bruk av lovlige stoffer, toleranseverdier, sertifiseringer.

Les også:

Innlegg: Digitale produktpass blir obligatorisk – er byggebransjen klar?

En prosjekterende, en innkjøper eller en tilsynsmyndighet bruker mye tid på innhenting og tolkning av produktinformasjon. Hvis all denne informasjonen var tilgjengelig i.h.t. én standard, på ett format, maskinlesbart, bør dette gå like raskt som et søk på nettet. Riktignok i systemløsninger for formålet.

Forsøk på å forstå utviklingen av standardene i.f.m. digitale produktpass gjør hvermannsen motløs. Pr. nå trenger vi ikke vite mer enn at det dreier seg om 1) å definere hva som skal være de felles harmoniserte standardene hver produktfamilie skal dokumenteres i henhold til i hele EU og 2) hva som skal være standarden for utveksling av den informasjonen maskinelt.

I.l.a. de siste månedene har det kommet mange gode avklaringer. Seks av åtte standarder er tilgjengelige for DPP-systemet - hvordan den maskinelle utveksling skal skje. DPP registeret er lansert for prøvekjøring. Produsenter av byggevarer kan registrere seg som "økonomisk aktør" i EUs systemer, og spillere som ønsker å være tjenesteleverandører i det nye økosystemet kan kvalifisere seg for å bli det.

Er vi i enden av tunnelen? Ikke helt. Arbeidet med å lage harmoniserte standarder pr produktfamilie tar tid. Et viktig spørsmål mange venter på er om DPP-et kun skal finnes på produktmodellnivå, eller også på batch-nivå. Eller til og med ned på det enkelte håndfaste objektet. Dette påvirker kompleksiteten i systemløsningene som må på plass for maskinell utveksling av informasjonen. Svaret kommer i utviklingsarbeidet av produktdokumentasjonsstandarden pr produktgruppe. Gjenbruksprodukter introduserer umodne problemstillinger bl.a. omkring produktets restegenskaper. Derfor er ikke dette fokus for EU foreløpig.

De virkelig gode nyhetene er at Norge er verdensledende på strukturert og standardisert informasjon om byggevarene. Europeiske kollegaer hever øyebrynene når de erfarer hvilken databredde om norske byggevarer som deles maskinelt i sannsynligvis hundretusenvis av transaksjoner daglig.

Vi har kontroll på unike produktidentifikatorer, produktets egenskaper, sertifiseringer og deklarasjoner, detaljert logistikkinformasjon, sikkerhetsdatablader, markedsinformasjon, og selvsagt klimadata. Og, vi kan vise til at kvaliteten på produktdataene er unikt høy. Antakeligvis kan ikke noe annet land vise til høyere dekning av EPD (klimadeklarasjoner) for byggevareprodukter.

Vi har m.a.o. gode forutsetninger for å fikse DPP. Vi har antakeligvis det meste av dataene, de er strukturerte, de er standardiserte, og de utveksles allerede maskinelt. De er bare ikke i.h.t. til alt i de nye standardene foreløpig.

Batterier omfattes av DPP 18. februar neste år. Første byggevare - sement - omfattes i februar 2028. Deretter lanseres standarder, og nye produktfamilier treffes fortløpende, de neste årene. Dette er som internett i startfasen. Det går ikke over. Når DPP økosystemet i sin spede begynnelse starter å fungere, vil det som med andre teknologiske paradigmeskifter tenne gnisten til å finne nye anvendelsesområder og utvides i omfang.

Mitt beste råd til alle som selger et produkt i Norge og EU, og som planlegger å fortsette med det; begynn å bry deg om digitale produktpass allerede i dag. Spesielt hvis du ikke har produktdataene dine strukturert og digitale og maskinlesbare og i en egnet plattform i markedet. Les enkle artikler, følg med på streams fra Arendalsuka, delta på webinarer når de dukker opp. Selv deler jeg denne punktlisten til bransjefolk som spør oss om konkrete råd.

1. Definer hvilken rolle produktdata har i å skape inntekter og å redusere kostnader i virksomheten. Horisontalt og vertikalt.

2. Sikre at det det er definert hva som er alle grunndataelementene for å beskrive og dokumentere produkter i virksomheten

3. Sett måltall for produktdatakvalitet og forventninger til oppdateringstempo av dataene

4. Definer i hvilket system de enkelte grunndataelementene mastres og hvordan måling av datakvalitet skal skje

5. Bestem ansvaret for produktdata, nødvendige operative roller, og samspillet mellom forretning, produksjon og IT

6. Skisser prosesser for operativ grunndataforvaltning, styring basert på grunndata, samt kontinuerlig videreutvikling

7. Legg aksjonerbar plan for å driftsette maskin-til-maskin utveksling av produktdata med samhandlingspartnere

8. Bygg erfaring med produktdatastyring og skap basis for å definere neste nivå når DPP-reglene for deres produktfamilier blir kjent fra EU

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.