Solvik-Olsen: - Blir trist av Skanskas lærlingutspill

Nyheten om at ett av Norges største entreprenørselskap, Skanska Norge, må si opp mellom 70 og 110 anleggsarbeidere har skapt store bølger i byggenæringen. 

Entreprenøren mener et ensidig prisfokus fra de offentlige bestillerne er en av de viktigste årsakene til kuttene. 

Administrerende direktør Ståle Rød i Skanska Norge sa samtidig at den norske modellen med utvikling av egen fagkompetanse gjennom lærlinger ikke lenger står seg i dagens konkurransesituasjon, og påpekte at de har tapt flere prosjekter mot selskaper med en helt annen organisasjonsmodell enn dem selv.

- Vi føler at det ikke er Skanskas ansvar at Norge har egen fagkompetanse på anlegg. Hvis ikke våre kunder og politikere er interessert i å bevare fagkompetansen, så er det ikke vår oppgave å sørge for at de beholder den, sa Ståle Rød til Byggeindustrien. 

Trist signal

Lærlingsignalet fra Skanska og Ståle Rød gjør samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) trist.

- Vi er opptatt av at Jernbaneverket og Statens vegvesen skal vektlegge bruk av lærlinger. I begge etater har dette høyt fokus. Jeg er derfor uenig når Skanska gir inntrykk av at dette ikke er noe tema hos staten. Snarere tvert imot. Jeg blir samtidig trist når jeg hører Skanskas holdning. Som et stort entreprenørselskap burde de også ha en egeninteresse i å bidra til å utdanne kvalifisert arbeidskraft og fagkompetanse som de kan rekruttere til egen bedrift, skriver Ketil Solvik-Olsen i en e-post til Byggeindustrien.

- Majoriteten av kontraktene går til norske

- Deler du bekymringen til den norske næringen om at viktig norsk kompetanse forsvinner i konkurransen med utenlandske entrepenører?

- Vi er svært opptatt av at det norske entreprenørmiljøet skal videreutvikles og blomstre. Vi trenger både store og små aktører som utfyller hverandre og dekker ulike behov. La meg derfor minne om at majoriteten av anleggskontrakter går til norske aktører, og at vi etter regjeringsskiftet har diskutert denne tematikken grundig med våre etater. Det er likevel naturlig at tema igjen kommer opp fra bransjen, siden vi nå opplever turbulens i norsk økonomi, etter mange år hvor oljeinvesteringene har vært en katalysator som har holdt entreprenørbransjen tilnærmet fullt sysselsatt, svarer Solvik-Olsen.

Må vurdere pris og kvalitet

- Skanskas hovedtillitsvalgt kaller bruken av billige utenlandske entreprenører for en «form for lovlig sosial dumping», mens EBA mener varsellamper bør blinke når det er store forskjeller i konkurransene. Hvor viktig er pris sett opp mot kompetanse for samferdselsministeren når store samferdselskontrakter tildeles?

- Man må jo selvsagt vurdere både pris og kvalitet når anbud skal vurderes. Hvor høyt pris vektlegges som utslagsgivende vil avhenge av kompleksiteten i oppdragene. Det er jo helheten i produktet som til slutt betyr noe. La meg samtidig minne om at valutakursendringer har kommet norske arbeidsplasser kraftig til fordel nå, og det gir norske aktører en konkurransefordel sammenlignet med bare få år tilbake.

Viktig motkonjunkturtiltak

- Er Norge i ferd med å miste et viktig verktøy for effektiv motkonjunkturpolitikk. Tradisjonelt har infrastruktur vært noe som har bidratt til økt sysselsetting i krevende tider med økt ledighet?

- Nei, det mener jeg ikke. Samferdselskontrakter er og vil fremdeles være viktige motkonjunkturtiltak. Vi har vært svært bevisst på å bruke infrastruktursatsing i møtet med den krevende tiden vi nå er inne i, særlig på Sør- og Vestlandet. Samferdselsdepartementets budsjett har økt med nesten 20 milliarder kroner siden regjeringsskiftet til rundt 60 milliarder kroner nå. Det setter mange mennesker i arbeid. Det er spesielt satsing på vedlikehold og fornying av vei og jernbane som har vært budsjettvinnerne –kontraktstyper som typisk kommer lokale/nasjonale aktører til gode, skriver Solvik-Olsen og legger til:

- Oljenæringen har vært en kraftig katalysator i norsk økonomi, og trolig har mange politikere og økonomer undervurdert effekten av at årlige oljeinvesteringer økte fra rundt 50 milliarder kroner til over 200 milliarder kroner. En nedkjøring i dette nivået slår hardt inn i norsk økonomi.