Les Byggeindustrien digitalt
Det skriver SINTEF Byggforsk i en pressemelding onsdag.
Hver vinter kollapser flere bygninger i Norge på grunn av snø. Et klima i endring kan gi mer våt vinternedbør og store, plutselige snømengder som mange bygninger ikke er dimensjonert for, advarer SINTEF Byggforsk i meldingen.
Tar tak
Årvåkenhet er et av de sentrale tipsene som forskningsmiljøet tilbyr for vinteren.
Ved å følge med på eventuelle endringer i huset når det er mye snø på taket, kan man komme skadene i forkjøpet. Når dører og vinduer går tregt, eller man kan se nedbøyninger eller andre endringer i huset, er dette et varsel om for høy belastning på grunn av snø på taket. Mye snø på taket kan også komme til uttrykk ved knirking i huset.
– Når du måker taket, bør det gjøres slik at takflatene hele tiden har mest mulig jevn belastning. Å måke ferdig en takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning. La det gjerne være igjen et lag med snø på takflaten, da unngår du å skade taktekningen, råder seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når man bør vurdere å måke taket. Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler:
- 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
- 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2
- Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150-350 kg/m2.
Hvis det dannes store ismengder og mange, lange istapper hver vinter, er det, ifølge pressemeldingen, fordi taket ikke fungerer som det skal. Da kan det lønne seg å etterisolere og hindre luftlekkasjer opp til loftet.
– Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på beferdet område og dermed utgjøre fare for liv og helse, advarer Bøhlerengen.
Bør tømme rørene
Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellere og i dårlig isolerte konstruksjoner, samt på steder med kald trekk. Spesielt ved lange kuldeperioder er det viktig å være oppmerksom på disse forholdene.
– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange ellers frostfrie kjellere kan få kuldegrader. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret.
Når man reiser bort om høsten eller vinteren, bør hovedkranen, ifølge SINTEF, stenges, og rørene bør tømmes for vann.
– Dersom du ikke tømmer vannrørene, må du ha på tilstrekkelig varme for at rørene ikke skal fryse når du reiser bort, sier Fiskum.
Fukt og gassopphopning
SINTEF Byggforsk råder også mot å stenge ventiler og luftspalter helt igjen. Da blir luftskiftet i boligen fort for lite, og det hoper seg opp fukt og uheldige stoffer og gasser fra aktiviteter og omgivelser. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima og kan dessuten medføre fuktskader og helseproblemer.
– Innvendig kondens på vinduene indikerer for lite ventilasjon i forhold til fuktbelastningen. Man kan også få kondens og soppvekst på innvendig side av dårlig isolerte yttervegger bak møbler og skap. Ser du slike indikasjoner, er det viktig å unngå innvendig tørking av klær og annen unødvendig fuktbelastning. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal, sier sjefforsker Mads Mysen ved SINTEF Byggforsk.
Etterisolering og utskifting til nye vinduer gjør huset vanligvis tettere. Ved slike tiltak kan også ventilasjonen forbedres. SINTEF anbefaler videre å vurdere å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinner i boligen.