Krevende arbeid venter ved Skjeggestad bru

Det er fortsatt helt uavklart om man kan rehabilitere eksisterende Skjeggestad bru eller om man må bygge den opp helt fra grunnen av etter brukollapsen mandag. Det eneste som er sikkert, er at det blir et krevende arbeid for Statens vegvesen og deres samarbeidspartnere.

Det er enorme krefter som har vært i sving mandag ettermiddag. Leirskredet tok med seg denne ene pilaren, noe som igjen førte til at kjøredekket fikk en knekk. Ingenting tyder på at det har vært noe feil med konstruksjonen av selve brua. Den var fundamentert til fjell – og vi regner med både Statens vegvesen og rådgiverne har tatt høyde for risikoen med kvikkleiren under byggingen av konstruksjonen.

Det er likevel lite som kan stoppe så sterke krefter som har vært i sving her – det kunne faktisk gått langt verre. Det er vanskelig å bygge opp så kraftige konstruksjoner som kan tåle slike krefter som når leirmassene settes i bevegelse. Da måtte man hatt noen enorme pilarer – og en slik konstruksjon hadde sannsynligvis ikke være forsvarlig å bygge ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Vi må huske på at det er veldig mange bruer og veikropper som er bygd i områder med mye kvikkleire. Det er nesten ikke til å unngå i Norge. Det er derfor et kostnadsspørsmål hvor mye man skal legge i selve konstruksjonen for å kunne unngå denne typen hendelser. Men det man må gjøre noe med er selvsagt i størst mulig grad å hindre at denne typen skred kan skje. Grunnen kan stabiliseres og det kan etableres hindre mot at et ras kan oppstå og at det kan treffe viktige konstruksjoner.

Som samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sa overfor Byggeindustrien kan det også bli aktuelt for staten å erverve større områder rundt selve konstruksjoner av denne typen for å få bedre kontroll. I dag eier Statens vegvesen arealene under selve Skjeggestad brua og tre meter på hver side. Statsråden pekte også på at det kunne bli aktuelt å merke områder rundt denne typen konstruksjoner bedre – slik at man kan unngå at de foretas inngrep i nærheten av utsatte områder.

Det er ikke avklart hva som uløste leirskredet i Vestfold. Det kan ha skjedd av naturlige årsaker – men det er også sannsynlig at det kan være menneskeskapt. Det ble gjennomført planeringsarbeider i området da raset inntraff. De videre undersøkelser vil avdekke dette.

Undersøkelsene som nå pågår vil også avdekke om brua kan brukes og rehabiliteres eller om den må bygges opp fra grunnen av. Det er heller ikke avklart om nordgående bru har fått skader av raset. Om kort tid vil vi få avdekket dette.

Uansett vil det bli en omfattende oppgave for Statens vegvesen å løse. Presset fra både regjeringen og samfunnet ellers er stort på å gjennomføre denne jobben så raskt som mulig – og det skal ikke stå på pengene. Det er også gitt klarsignal til å forsere ordinære anbudsregler.

Det vil uansett gå noe tid før man kan starte arbeidet for fullt. Det vil bli svært vanskelige grunnarbeider og kvikkleiren må stabiliseres – og sannsynligvis vil man kunne gå for en form for kalkstabilisering av leirmassene. Det er fortsatt muligheter for flere ras – så området må naturligvis sikres tilstrekkelig. Hvor lang tid arbeidet vil ta er vanskelig å si – men man håper på måneder og ikke år.

Vi kommer selvsagt til å følge det videre arbeidet tett.