Innlegg: Samspill som gjennom­føringsmodell er et ledelsesvalg

Hva er det som driver denne utviklingen?

Enten det gjelder renseanlegg, sykehus, forsvarsbygg, industri eller infrastruktur, ser vi noen tydelige fellestrekk som strengere og mer sammensatte krav, større teknologisk og regulatorisk usikkerhet, knapphet på kapasitet og kompetanse i markedet, og høyere forventninger til bærekraft, energi, sikkerhet og samfunnsansvar.

Likevel organiseres mange prosjekter fortsatt som om forutsetningene var stabile og forutsigbare. Tradisjonelle gjennomføringsmodeller forutsetter at byggherren tidlig kan spesifisere behov, løsninger og risiko på en måte som i praksis ofte ikke er mulig. Resultatet kjenner vi: høye endringskostnader, konflikter, forsinkelser og svekket måloppnåelse.

Samspill er ikke et mål – men et svar på erkjennelsen av umodenhet

Samspill velges ofte fordi byggherren erkjenner én ting: Vi vet ikke nok tidlig – og vi må lære raskere. Derfor må vi samspille bedre og tidligere.

I stedet for å forsøke å «låse» prosjektet gjennom detaljerte krav og kontrakter, legger samspill til rette for tidlig involvering av nøkkelkompetanse, felles forståelse av mål, risiko og muligheter, og bedre beslutninger før store investeringer tas. Formålet er at alle skal ha «samme drakt, og spille mot samme mål». Da unngås eksempler som bla. Jari Johansson er daglig leder i SG PAM Norge AS i bygg.no viser til Innlegg: Systemfeil i VA-bransjen.

Hvem er samspill for?

Samspill som gjennomføringsmodell er særlig relevant for engangsbyggherrer, private og kommuner og andre offentlige aktører. De har sjelden mulighet til å bygge opp varig intern erfaring fra store prosjekter, og er derfor mer sårbare for feil tidlig i prosjektløpet. Men også de større byggherrene har nytte av samspill som gjennomføringsmodell, fordi det hjelper dem å utvikle seg organisatorisk. Begrunnelsen er altså ikke at prosjektene i seg selv er «store», men at kravene er nye, teknologien utvikler seg raskt, markedet er presset, og feilvalg blir kostbare for både byggherrer og samfunnet. Disse mekanismene gjelder i mange sektorer. Forsvarsprosjekter, grønne industriprosjekter og komplekse byggprosjekter peker alle i samme retning: Gjennomføringsmodell er et strategisk ledelsesvalg – ikke et teknisk valg.

Samspill stiller høyere krav til byggherren

Det er verdt å understreke: samspill er ikke en «enkel løsning». Tvert imot stiller modellen høyere krav til tydelig eierstyring, rolleforståelse, beslutningsdisiplin og intern kompetanse og kapasitet. Byggherrer som lykkes med samspill, starter derfor arbeidet tidligere. De bruker tid på å avklare modenhet, organisering og strategi før kontrakten lyses ut. De bruker tiden på det skal. Erfaringene viser at denne investeringen i tidligfase ofte gir langt bedre forutsigbarhet senere. OBOS med et av landets største byggeprosjekter, Construction City, bekreftet dette fra scenen tidligere i år. Byggingen av Construction City viste at man kan bygge et 105.000 kvadratmeter stort bygg med verken tidsoverskridelser, fraværsskader eller feil og mangler. Samspill var nøkkelen (Hvordan Construction City lyktes med samspill i milliardprosjekt).

Fra kontraktvalg til ledelsesvalg

Når stadig flere velger samspill, er det derfor ikke fordi modellen passer «for alle». Det er fordi flere byggherrer erkjenner at kompleksiteten har økt, at handlingsrommet tidlig er avgjørende, og at god prosjektgjennomføring starter med god ledelse.

Samspill er i denne sammenhengen mindre et kontraktvalg – og mer et uttrykk for en moden byggherre som forstår sin egen rolle i prosjektets suksess.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.