Kjære «Ida» og «hun i ledelsen»

Det er ikke noe å legge skjul på at byggebransjen har vært en bransje for «de tøffe gutta». En bransje der praten ofte handler om hverandres privatliv, og der man får inntrykk av at man må ha ben i nesa for å overleve.

Nå lever vi i 2020 og det satses ekstremt hardt for å få jenter inn i bransjen. Det er derfor ekstra trist at jenter som dere, tøffe jenter som tørr å stå opp for urett, ikke orker mer.

For det skal være rom for å si ifra når ord og oppførsel krysser en grense, og blir oppfattet som ubehagelig. Man skal være trygg på at ledelsen sender et sterkt signal om at alle skal bli behandlet som et medmenneske og en kollega, og at man er på jobb som resultat av den jobben man kan gjøre, ikke på grunn av kjønn.

Det å være ung og nyutdannet, enten ingeniør eller lærling, er til tider krevende og svært skremmende. Det er et høyt tempo, mye som skjer og avgjørelser som må tas. Jeg tror den følelsen du sitter igjen med etter endt arbeidsdag er den samme uavhengig av om du er gutt eller jente.

Da er det ledelsen sin oppgave å sørge for at denne følelsen er god. Det er ledelsen, og de med erfaring på arbeidsplassen, som skal ta ansvar for at du henger med i svingene og får den tryggheten du trenger. Og det er ledelsen sitt ansvar at du skal møte opp til en ny arbeidsdag med ny iver og lyst, og at du hver dag er litt bedre rustet for å møte de faglige utfordringene som oppstår.

Kjære «Ida» og «hun i ledelsen». Jeg er selv ung kvinne i bransjen. Jeg har lite erfaring, sitter i administrasjonen, og er per dags dato eneste kvinne på byggeplassen. Jeg, og andre kvinnelige kollegaer, har opplevd unødvendige kommentarer og ubehagelige situasjoner.

Men i motsetning til dere har jeg heldigvis aldri følt meg sviktet av bransjen, og viktigst av alt bedriften. Det jeg prøver å si er at byggebransjen for meg ikke er helt slik som dere beskriver den. For meg er byggebransjen åpen og lærerik, og jeg er jeg omgitt av dyktige mennesker i alle aldre og med ulike etnisiteter. Sammen jobber vi mot et felles mål, og personlig har jeg blitt lyttet til, respektert og satt pris på for jobben jeg gjør.

Jeg vet ikke om arbeidshverdagen min per i dag er regelen eller unntaket for kvinner i byggebransjen. Det jeg vet er at jeg vil at min arbeidshverdag i fremtiden skal være regelen. For jeg vet det jobbes med å utjevne kjønnsbalansen og å skape likestilling, og den viktigste stemmen vi har i denne situasjonen er vår stemme. Det er vår oppgave, sammen som bransje og individer, å gjøre byggebransjen til en trygg og attraktiv bransje for alle.

Vi må snakke om det kjipe som skjer i bransjen vår, samtidig som vi får frem at bransjen også kan være fin og lærerik. For selv om det er viktig å snakke om det bransjen må bli bedre på, er det også viktig å snakke om det stegene vi har tatt og om de bedriftene og byggeplassene som har lagt forskjellsbehandling igjen i fortiden og nå ser fremover.

For meg er kuren mot sykdommen rekruttering. Jeg mener at økt mangfold i bransjen vil endre miljøet og fjerne den gamle væremåten med gutteprat og tøffe holdninger. Det vil være enklere å legge fra seg guttepraten når man møter jenter på byggeplassen jevnlig, og det vil være enklere å stikke hodet frem når man ikke er den eneste av sitt kjønn. Men før vi kommer så langt må vi som damer i byggebransjen i dag uheldigvis ta en støyt som de som kommer etter oss forhåpentligvis slipper.

Men kjære «Ida» og «hun på kontoret», la oss ikke bare ta denne støyten, la oss også være veiledere og sammen jobbe for å øke kvinneandelen i bransjen. La oss være jenter som hjelper andre jenter i å velge bedrifter med en god kultur, og la oss være jenter som støtter andre jenter, og gutter, som opplever ubehageligheter på arbeidsplassen.

For jeg håper dere vet at dere ikke er alene, og jeg håper dere vet at ubehaget dere har kjent på ikke er noe som bransjen stiller seg bak og støtter. Jeg håper, og tror at flertallet av ansatte i byggebransjen er oppegående mennesker som ser deg for mennesket du er, og som ser de kvalitetene og kunnskapen du sitter inne med.