Innlegg: Vi må se i fartsretningen når vi styrer

Herunder også prinsippene som framlegges i notatet Avfallsbasert fjernvarme og klimagassutslipp, hvor det beskrives en dynamisk allokering som gir fjernvarmen ansvar for den del av utslippene som ikke strengt tatt er nødvendige. Det er velkomment at NTNU nå er med på en diskusjon om hvordan utslipp fra avfallsforbrenning bør fordeles mellom håndtering av avfall og energiproduksjon, og hvordan dette kan påvirke motivasjonen for energieffektivisering i bygg, ombruk av materialer og materialgjenvinning.

Les også:

Innlegg: Feil metodikk kan straffe fjernvarme urettferdig

Det har lenge vært en dominerende fortelling at avfall er noe som samfunnet må bli kvitt, og at avfallsforbrenning gjør jobben. De som bruker den avfallsbaserte fjernvarmen er, innenfor denne forståelsesrammen, også med på «avfallsdugnaden» og bidrar til å forhindre at avfallet havner på deponier. Historisk sett har dette langt på vei vært riktig, men representerer dette også den kursen vi trenger for å omstille oss til et sirkulært, arealnøytralt lavutslippssamfunn?

Å varme seg ved avfallsbålet

Et resultat av denne «avfallsdugnaden» har vært at avfallsbasert fjernvarme har blitt definert som nullutslippsløsning mht. klimagassutslipp, dvs. det er blitt gitt de samme egenskapene som en fornybar energikilde. Dette, for å sitere innlegget til Sandstad, «... minner om etablerte virtuelle bokføringsmodeller som løsriver seg fra fysiske systemer. Eksempelvis, opprinnelsesgarantier i elektrisitetssektoren, der en kunde fra Tyskland kan kjøpe grønn strøm fra Island uten kabel mellom landene. Og markedsføre grønt. ...”

Ved dagens måte å allokere utslipp fra avfallsforbrenning som inngår i fjernvarmeproduksjon, vil et bygg med lavt energibehov og -bruk ikke få noe gevinst for dette i sitt klimagassregnskap. Tvert imot risikerer en byggherre som investerer i et mer energieffektivt bygg å komme dårligere ut enn en byggherre som oppfyller minimumskravene i TEK. Grunnen er at investering i bedre isolasjon i klimaskallet og en rekke energismarte tekniske løsninger øker utslippene fra materialer, mens den reduserte fjernvarmebruken som følge av investeringen ikke gir klimagevinst. Slik kan den nåværende allokering av utslipp fra fjernvarme, i tråd med gjeldende standard, være med å drive opp både effekt- og energibruk i bygningsmassen. Dette er spesielt problematisk for nye og rehabiliterte bygg, som på disse betingelsene velger å ikke prioritere energieffektivitet fordi de knytter seg til avfallsbasert fjernvarme, og dermed blir låst til miljømessige dårlige valg i mange år fremover.

Les også:

Innlegg: Brenner vi opp ressursene våre?

Hva er avfall, og hvor blir det av?

Vi er ikke uvitende om at dagens avfall inneholder mye som ikke kan gjenvinnes med dagens metoder for sortering og materialgjenvinning, men vi tar på alvor de politiske forpliktelsene som er inngått i klima- og naturavtalene, og at økt sirkularitet i alle verdikjeder er nødvendig for å nå målene om et tilnærmet arealnøytralt nullutslippsamfunn innen 2050. Ved en overgang til en mer sirkulær økonomi er det en selvfølge at ressursene holdes i omløp og ikke defineres som avfall som man skal bli kvitt ved forbrenning og deponering.

Sandstad kritiserer vårt notat for å bygge på et premiss om at forbrenning av avfall gradvis skal fases ut, og sier at ved dette “beskriver de ikke lenger de fysiske systemene slik de fungerer i dag”. Men det å planlegge for en fremtid basert på historien, dvs. hvor det fortsatt brennes avfall til den grad som det gjøres i dag, hvor det ikke har skjedd noen endring på avfallsstrømmer på tross av åpenbart behov for sirkulære løsninger, synes merkelig for oss.

Derfor har vi i vårt notat satt opp en utviklingskurve for hvordan avfall avhendes, fra i dag og frem mot 2100. Denne kurven er ikke tatt ut av løse luften, men viser hvilken utvikling de politiske forpliktelsene i klima- og naturavtalene nødvendigvis må medføre. Basert på denne kurven foreslår vi en dynamisk allokeringskurve. Denne metoden fremstår som vesentlig mer robust, enn å tro på at dagens regime for avfallshåndtering ikke vil og skal og må endres i framtiden.

Å lære av fortiden

Det er mye å lære av fortiden, men hvis en fokuserer for mye på fortiden vil en gå glipp av hva som er i sikte fremover. Det å se på dagens avfallsmengde og -sammensetning, og bruke den som rettesnor videre, når det finnes så tydelige politiske signaler og forpliktelser på endring, synes ikke rimelig.

Derfor har vi i vårt notat tatt utgangspunkt i metoden backcasting, hvor en ser hvor en skal, og så identifiserer hvilke grep som må til for å komme i havn. Det krever at vi løfter blikket for å få en mer dynamisk forståelse av verden. Vi har allerede gjort dette i FutureBuilt ZERO, som gir oss stadig synkende klimagassbudsjetter for bygg i tråd med Paris-avtalen. På samme måte har vi sett nærmere på plast på avveie og igangsatt prosesser for å redusere plastbruk i bygg. Og vi har utviklet FutureBuilt Sirkulær, med en dynamisk sirkularitetsindeks for bygg som vektlegger både ombruk, materialgjenvinning og design for demontering og peker mot et tilnærmet fullsirkulært samfunn i 2050. Nå er tiden inne til å se på hele vårt avfallsregime, hvor målet må være å ta på alvor behovet for betydelig økt sirkularitet i hele samfunnet og det å unngå unødvendig forbrenning av materialressurser og miljøkonsekvensene av dette.

Vi må se i fartsretningen når vi styrer

I dette rammeverket av en verden i endring, kan vi ikke se på kjølvannet når vi styrer, da går vi fort på grunn. Vi må se i fartsretningen. Da først kan vi finne en farled mellom holmer og skjær, fram til målet – et arealnøytralt og sirkulært lavutslippssamfunn.

Les gjerne notatet Avfallsbasert fjernvarme og klimagassutslipp – notat FutureBuilt, hvor metoden og forutsetninger for denne forklares. Det finner du på FutureBuilt.no.