Innlegg: Feil metodikk kan straffe fjernvarme urettferdig

I et innlegg i Byggeindustrien (26.9.) argumenterer FutureBuilt og Civitas for en dynamisk allokering som gir fjernvarmen en stor del av utslippene fra avfallsforbrenning. Ambisjonen om mer ombruk og resirkulering deler jeg. FutureBuilt fortjener ros for metodisk innovasjon, det trengs.

Men klimaberegningene må samtidig bygge på den fysiske realiteten i verdikjedene. ISO standarden for livsløpsanalyser (LCA) er tydelig på dette:

“LCA is conducted by defining product systems as models that describe the key elements of physical systems.”

Les også:

Innlegg: Brenner vi opp ressursene våre?

Når FutureBuilt i stedet bygger på et normativt premiss – at «forbrenning gradvis skal fases ut» – beskriver de ikke lenger de fysiske systemene slik de fungerer i dag.

Urealistiske antagelser 

I notatet «Avfallsbasert fjernvarme og klimagassutslipp» illustrerer FutureBuilt en ideell fremtid der bare 5 prosent av avfallet forbrennes i 2100. Betydelig mindre enn dagens 30 prosent. En fin visjon om ei bærekraftig sirkulær framtid.

Problemet oppstår når 2100-visjonen brukes til å modellere nåtid. Da mister man grepet om de faktiske fysiske systemene og skaper en virtuell kobling fra en idealisert fremtid til en umulig nåtid.

Satt på spissen hevder FutureBuilt at over 80 prosent av utslippene fra norske forbrenningsanlegg kan elimineres i morgen i regnskapet, hvis alle byggene kobles fra fjernvarmenettet og går over til varmepumper – med påståtte sirkulære gevinster. Samtidig ville byggene fått stor kreditt for disse utslippskuttene.

Metoden gir også fjernvarme-tilknyttede bygg stor kreditt for energieffektivisering.

En NTNU studie viser at mesteparten av husholdningsavfallet som brennes er blandet restavfall og lite resirkulerbar plast. Hvordan skulle restavfallet ellers vært behandlet nå? Risikoen er at det ville blitt brent uansett, fordi vi mangler alternativer. Da ligger ansvaret oppstrøms – hos avfallsprodusent. FutureBuilt viser ikke noen løsning.

Resultatet blir et klimaregnskap der fjernvarme får urimelig mye ansvar, mens bygg kan krediteres utslippsgevinster som aldri vil komme. Da står vi i fare for tap av metodisk legitimitet.

Risiko ved virtuelle modeller

Dette minner om etablerte virtuelle bokføringsmodeller som løsriver seg fra fysiske systemer. Eksempelvis, opprinnelsesgarantier i elektrisitetssektoren, der en kunde fra Tyskland kan kjøpe grønn strøm fra Island uten kabel mellom landene. Og markedsføre grønt.

Forskjellen er at FutureBuilts virtuelle kobling går over tid, ikke sted, og brukes til å øke, ikke senke fjernvarmens utslippsintensitet. For bygg skjer til dels det samme: risiko for at bygg tilskrives utslippsgevinster løsrevet fra virkeligheten. Mens avfallsbasert fjernvarme taper konkurransekraft.

Miljømessig konkurranse og valg av tekniske løsninger

Miljøytelsen til avfallsbasert fjernvarme er svært sensitiv for valg av allokeringsmetode. Når det også styrer teknologivalg i bygg, øker risikoen for å favorisere enkeltaktørers interesser.

Konkurransen forsterkes av tilknytningsplikt for nye bygg i fjernvarmens konsesjonsområder. Unntak gis nemlig hvis alternativet er «miljømessig bedre».

I verste fall premieres byggherrer for utslippsreduksjoner som aldri realiseres. Da mister tilknytningsplikten sin funksjon som miljøkriterium, og metodikken kan gi feil vinnere mellom løsningene.

FutureBuilt har rett i at vi må bli mer sirkulære. Men risikoene ved å overvurdere dagens resirkulerings- og ombrukspotensial er også tydelig:

- Fjernvarme kan bli urettferdig straffet.

- Energieffektivisering eller bytte av oppvarmingsløsning kan bli kreditert med for høye utslippsreduksjoner.

Veien videre

For at metodikken skal være robust for beslutningstaking, må modelleringsklokka starte i 2025, ikke 2100. Avfallskomposisjon og alternative avfallsbehandlinger må dokumenteres og være åpne for gransking. Ambisiøse scenarier kan gjerne brukes, men da bør vi diskutere om man skal anta fremtidig feilforbrenning eller heller modellere endringer i fjernvarmens energimikser som respons på økt sirkularitet.

En bedre løsning - når mulig - er å følge LCA-standarden og bruke systemekspansjon. Da unngås allokerings-problematikken og risikoene for feil insentiver minsker. Fjernvarmekommuner bør vurdere å kreve dette ved søknader om tilknytningsfritak.

Les gjerne vår vitenskapelige artikkel:

Næss, J.S., Mattson, K.R., Brattebø, H. et al. Claiming-based allocation for waste-to-energy in district heating. Int J Life Cycle Assess (2025). https://doi.org/10.1007/s11367-025-02494-z