Jeanette Rønsen (t.v.) og Guro Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc
Innlegg: Vern må også følge spillereglene
Reguleringsplanen er vedtatt i kommunen. Nye boliger skal igangsettes. Så kommer det et nytt myrforbud som også kan stoppe prosjekter som allerede er godkjent.
Innlegg av:
Næringspolitisk direktør Guro Hauge i NHO Byggenæringen og direktør for NHO Byggenæringen
Eiendom & Byutvikling, Jeanette Rønsen.
Det er
konsekvensen dersom regjeringen velger å følge anbefalingene fra
Miljødirektoratet. Det skaper stor usikkerhet for bedrifter som har brukt tid
og ressurser på å utvikle eiendom slik politikerne i kommunen har bestemt.
Dette er ikke måten å verne natur på.
Regler kan
ikke endres etter at vedtak er gjort
Byggeprosjekter
tar tid. Ofte mange år. Kommunene behandler planer grundig. Når en
reguleringsplan er vedtatt, er det et rettslig grunnlag som bedriftene må kunne
stole på.
Et myrforbud med
tilbakevirkende kraft bryter med dette prinsippet. Hvis nye regler kan stoppe
prosjekter som allerede er godkjent, undergraver det hele plansystemet. Da
hjelper det lite å gjøre alt riktig underveis. Risikoen flyttes fullt og helt
over på dem som eier og bygger.
Konsekvensen er
enkel å se: Prosjekter stopper. Investeringer går tapt. Folk mister oppdrag og
jobber. Oppslutningen om naturvern svinner.
Forutsigbarhet
er ikke et særkrav fra bransjen
Forutsigbarhet er
en forutsetning for at samfunnet faktisk får bygget boliger, skoler, veier og
annen nødvendig infrastruktur.
Når rammer endres
i ettertid, blir det vanskeligere å ta investeringsbeslutninger. Banker blir
mer tilbakeholdne. Små og mellomstore bedrifter rammes hardest. Mange av dem
har bundet store deler av sin økonomi i prosjekter som nå risikerer å bli
liggende. Kommunenes mulighet til å planlegge og legge til rette for utvikling
av lokalsamfunnet begrenses.
Vi fraråder
derfor tydelig at et myrforbud gis tilbakevirkende kraft. Nye regler må gjelde
nye planer. Det er i tråd med plan og bygningslovens system og med
grunnleggende rettssikkerhet.
Uklare grenser
forsterker problemet
Usikkerheten blir
enda større når forslaget om hva som kan defineres som myr er vid og lite
presis. Når det i tillegg åpnes for at alle typer inngrep omfattes av forbud,
også midlertidige, øker risikoen for at prosjekter stoppes uten reell klima
eller naturgevinst.
Jo mer uklart
regelverket er, desto større blir behovet for skjønn, dokumentasjon og unntak.
Det betyr mer byråkrati og lengre prosesser, både for kommunene og for dem som
skal bygge.
Vi støtter
målet, men ikke metoden
Vi støtter målet
om å redusere nedbygging av myr. Det er riktig og nødvendig. Men virkemidlene
må fungere i praksis.
Derfor er vi
tydelige på fire punkter:
- Et myrforbud kan ikke ha tilbakevirkende kraft.
- Vedtatte reguleringsplaner må respekteres.
- Regelverket må være tydelig og kunnskapsbasert.
- Midlertidige og varige inngrep må behandles ulikt.
Dette
handler ikke om å velge natur mot bygging. Det handler om å lage regler som vi
kan ha tillit til. Sammen kan vi sikre både naturhensyn og forutsigbarhet
for dem som bygger landet.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.