Jeanette Rønsen (t.v.) og Guro Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc
Jeanette Rønsen (t.v.) og Guro Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc

Innlegg: Vern må også følge spillereglene

Reguleringsplanen er vedtatt i kommunen. Nye boliger skal igangsettes. Så kommer det et nytt myrforbud som også kan stoppe prosjekter som allerede er godkjent.

Innlegg av:

Næringspolitisk direktør Guro Hauge i NHO Byggenæringen og direktør for NHO Byggenæringen Eiendom & Byutvikling, Jeanette Rønsen.

Det er konsekvensen dersom regjeringen velger å følge anbefalingene fra Miljødirektoratet. Det skaper stor usikkerhet for bedrifter som har brukt tid og ressurser på å utvikle eiendom slik politikerne i kommunen har bestemt. Dette er ikke måten å verne natur på. 

Regler kan ikke endres etter at vedtak er gjort

Byggeprosjekter tar tid. Ofte mange år. Kommunene behandler planer grundig. Når en reguleringsplan er vedtatt, er det et rettslig grunnlag som bedriftene må kunne stole på.

Et myrforbud med tilbakevirkende kraft bryter med dette prinsippet. Hvis nye regler kan stoppe prosjekter som allerede er godkjent, undergraver det hele plansystemet. Da hjelper det lite å gjøre alt riktig underveis. Risikoen flyttes fullt og helt over på dem som eier og bygger.

Konsekvensen er enkel å se: Prosjekter stopper. Investeringer går tapt. Folk mister oppdrag og jobber. Oppslutningen om naturvern svinner.

Forutsigbarhet er ikke et særkrav fra bransjen

Forutsigbarhet er en forutsetning for at samfunnet faktisk får bygget boliger, skoler, veier og annen nødvendig infrastruktur. 

Når rammer endres i ettertid, blir det vanskeligere å ta investeringsbeslutninger. Banker blir mer tilbakeholdne. Små og mellomstore bedrifter rammes hardest. Mange av dem har bundet store deler av sin økonomi i prosjekter som nå risikerer å bli liggende. Kommunenes mulighet til å planlegge og legge til rette for utvikling av lokalsamfunnet begrenses. 

Vi fraråder derfor tydelig at et myrforbud gis tilbakevirkende kraft. Nye regler må gjelde nye planer. Det er i tråd med plan og bygningslovens system og med grunnleggende rettssikkerhet.

Uklare grenser forsterker problemet

Usikkerheten blir enda større når forslaget om hva som kan defineres som myr er vid og lite presis. Når det i tillegg åpnes for at alle typer inngrep omfattes av forbud, også midlertidige, øker risikoen for at prosjekter stoppes uten reell klima eller naturgevinst.

Jo mer uklart regelverket er, desto større blir behovet for skjønn, dokumentasjon og unntak. Det betyr mer byråkrati og lengre prosesser, både for kommunene og for dem som skal bygge.

Vi støtter målet, men ikke metoden

Vi støtter målet om å redusere nedbygging av myr. Det er riktig og nødvendig. Men virkemidlene må fungere i praksis. 

Derfor er vi tydelige på fire punkter:

  • Et myrforbud kan ikke ha tilbakevirkende kraft.
  • Vedtatte reguleringsplaner må respekteres.
  • Regelverket må være tydelig og kunnskapsbasert.
  • Midlertidige og varige inngrep må behandles ulikt.

Dette handler ikke om å velge natur mot bygging. Det handler om å lage regler som vi kan ha tillit til. Sammen kan vi sikre både naturhensyn og forutsigbarhet for dem som bygger landet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS