Innlegg: Lastestropper av plast kan gjenvinnes, men det er fortsatt billigere å kaste dem

Vi har kartlagt omfanget av lastestropper fra anleggsplasser og identifisert muligheter og barrierer

for materialgjenvinning og ombruk. Prosjektet ble finansiert av Handelens Miljøfond og støttet av flere industripartnere.

Dette skjer med lastestroppene i dag

Hindringene for gjenbruk og resirkulering av lastestropper inkluderer fragmentert praksis, samt økonomiske og regulatoriske forhold som favoriserer avhending fremfor mer bærekraftige løsninger. Samarbeid mellom leverandører og entreprenører om returordninger og sortering er ofte saksspesifikt og kontekstavhengig.

Mens enkelte entreprenører sorterer flittig og noen leverandører tilbyr returordninger, ender flertallet av lastestroppene – over 89 tonn årlig fra bare én leverandør – som avfall, grunnet mangel på koordinerte tiltak etter at de har vært brukt i 12 måneder.

Når lastestropper sendes til forbrenning, må de først makuleres. De fleste avfallsanlegg har utfordringer med å håndtere stroppene effektivt, da de setter seg fast, sliter på utstyr og medfører kostbare vedlikeholdsproblemer. Dette tvinger operatørene til enten å fjerne stroppene manuelt for deponering, eller å gjennomføre dyre reparasjoner.

Lastestropper kan også sendes til deponi, avhengig av avfallsmengden (kun i enkelte kommuner). Da behandles de i henhold til myndighetenes krav og graves ned på et godkjent deponi. Dette er imidlertid en svært uønsket løsning fra et miljømessig perspektiv.

Når bærekraft taper mot systemet: Utslipp, økonomi og paradokset med sirkulær potensial

Våre miljøanalyser viser at endringer i materialsammensetning – for eksempel bruk av resirkulert innhold – og behandling av utrangerte produkter er de viktigste faktorene som påvirker utslippene fra plastlastestropper

En sammenligning mellom ulike scenarier viser at utslippene i beste scenario kan reduseres med nesten 60 % sammenlignet med det verste.

Markedshensyn overstyrer miljøgevinstene, og analysene avdekker et paradoks: Resertifisering (økt gjenbruk) og resirkulering kan redusere klimagassutslippene med mer enn 150 % sammenlignet med forbrenning og deponi. Dette skyldes at tiltakene ikke bare reduserer utslipp, men skaper en netto negativ effekt – de sparer mer utslipp enn de genererer.

Til tross for dette motvirker den økonomiske strukturen slik praksis: Det koster ca. 40 kroner å resertifisere en lastestropp (ekskl. håndtering og transport), og 10–20 kroner å kjøpe en ny (den mest brukte typen stropp).

I tillegg krever det norske regelverket at resertifisering utføres av sertifiserte virksomheter. I andre nordiske land, som Danmark, kan kompetente personer utføre oppgaven. Industripartnerne i prosjektet opplever dermed at byråkratiet rundt resertifisering øker kostnadene og hindrer bredere implementering av sirkulære tiltak i Norge.

Hvordan kan vi få mer sirkularitet?

I dag har enkelte entreprenører og leverandører utviklet effektive retur- og sorteringsrutiner som muliggjør delvis gjenbruk.

Noen innovasjoner er allerede tatt i bruk, som mobile skannersystemer for «aktivering» av løftestropper for nye bruksområder, eller QR-koder for digital dokumentasjon og overvåking gjennom hele levetiden. Bruken av sekundære materialer som resirkulert PET (Polyethylene Terephthalate), samt pilotprosjekter som undersøker kjemisk resirkulering av gjenbrukt PET, viser lovende resultater.

Med det holder ikke med enkelte forbedringer. Gapet mellom eksisterende beste praksis, med høy gjenbruks- og resirkuleringsgrad, og omfanget av problemet, der hundrevis av tonn kastes årlig, antyder at det er behov for grunnleggende systemendring.

En sirkulær transformasjon krever koordinert innsats fra flere aktører, for å endre forsyningskjeden og ta i bruk eksisterende beste praksis i formaliserte, sirkulære styringssystemer.

Vi oppfordrer aktørene i verdikjeden til å gå sammen for å endre dagens praksis!

• Leverandører, entreprenører og fagforeninger kan samle relevante aktører og formalisere en retur- og gjenbruksløsning for hele verdikjeden.
• Modellene kan testes ut i pilotprosjekter. Det vil også synliggjøre fordelene ved sirkulær håndtering.
• For å forlenge levetiden til slynger må omsertifiseringen økes.
• For å øke potensialet for gjenbruket må PET-innholdet i slyngene økes.
• Et mulig område for energigjenvinning (f.eks. fjernvarme) av ikke-resirkulerbart (forurenset) avfall fra stropper kan være sementproduksjon med karbonfangst og -lagring.

 Oppsummering

• Det finnes gode løsninger, men de brukes bare av noen få aktører.
• Det mangler samarbeid og felles systemer for retur og sortering som sikrer en sirkulær verdikjede.
• Miljøgevinsten ved gjenbruk og resirkulering er stor – opptil 60 % lavere utslipp sammenlignet med dagens praksis.
• I beste fall kan man spare mer CO₂ enn det som ble sluppet ut ved produksjon – altså en netto positiv miljøeffekt.
• Likevel velger de fleste å kaste stroppene, fordi det er billigst.

Les mer i rapporten: Material recycling and reusability of lifting slings - Norwegian Research Information Repository

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.