Innlegg: Hvordan brukes treet i Norge – og hva betyr det for klimaet?

Hva skjer egentlig med treet etter at det hogges i norske skoger? Hvor mye blir til byggematerialer, papir eller energi – og hvor mye av karbonet forblir lagret i treprodukter?  I forskningsprosjektet CircWOOD er det utviklet en modell som gir oversikt over material- og karbonflyten i den norske tresektoren. Modellen viser at det årlig hogges rundt 15 millioner kubikkmeter stående tømmer i Norge. Omtrent 5 millioner kubikkmeter går videre til bruk i produkter, mens om lag 1,6 millioner kubikkmeter returneres som avfall hvert år. I dag blir mer enn 85 prosent av dette avfallet brukt til energiproduksjon gjennom forbrenning , men  andelen kan reduseres med bedre praksis for håndtering av treavfall ved livsløpets slutt. Modellen illustrerer hvordan tre og karbon strømmer gjennom verdikjeden – fra skog og sagbruk til treprodukter, papirindustri, energiproduksjon og avfallshåndtering.

Resultatene fra modellen er publisert i den vitenskapelige artikkelen “Wood Extraction and Utilisation in Norway 2012–2022: A National Material and Carbon Flow Analysis”, publisert i tidsskriftet Wood Material Science & Engineering (Modaresi & Landass, 2026).

Figur X: Forenklet oversikt over material- og karbonstrømmer i den norske tresektoren fra skog og hogst til materialproduksjon, bruk, avfall og energigjenvinning.

Store karbonlagre i skog og treprodukter

Analysen viser også hvor mye karbon som til enhver tid er lagret i Norges skog- og trebaserte ressurser. Stående biomasse i skogen – inkludert trær, bark, rester og naturlig død ved – representerer det klart største karbonlageret.

For 2022 tilsvarer dette omtrent 14,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Av dette er rundt 10 millioner tonn lagret i tømmerstokker, mens omtrent 4,7 millioner tonn finnes i bark, rester og annen biomasse som ikke brukes direkte i produkter.

Når trevirke brukes som ved eller brennes til bioenergi ved slutten av levetiden, frigjøres karbonet igjen til atmosfæren. I Norge tilsvarer dette omtrent 3,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig, blant annet gjennom forbrenning av ved og treavfall i energianlegg eller ved sagbruk der det brukes til varmeproduksjon.

Samtidig er rundt 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig lagret i treprodukter i bruk, for eksempel i bygninger og andre varige produkter. Slike materialer kan lagre karbon i flere tiår før det eventuelt frigjøres igjen. Til sammenligning var Norges totale klimagassutslipp 49 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2022.

Mer sirkulær bruk av tre kan øke karbonlagringen

Som en del av CircWOOD-prosjektet er det også gjennomført en analyse i en masteroppgave (https://digikogu.taltech.ee/en/Item/196c5c55-7176-4fb4-8a94-b6a74dcadcc2) som ser nærmere på hvordan ulike nivåer av kaskadebruk og alternative modeller for nedbrytning av treprodukter kan påvirke karbonlageret i Harvested Wood Products i Norge. Arbeidet illustrerer hvordan mer sirkulære strategier kan bidra til økt karbonlagring og dermed styrke tresektorens rolle i klimaarbeidet.

Resultatene viser at mer avanserte modeller for nedbrytning av treprodukter kan nesten doble beregningene av karbonlageret i treprodukter. Samtidig kan økt kaskadebruk av tre øke CO₂-fjerning fra atmosfæren mer enn fem ganger over tid. Dette understreker hvor viktig sirkulære strategier er for både klimaregnskap og klimaeffekt i tresektoren.

Konklusjon:  

Til sammen gir studiene ny innsikt i hvordan verdikjeden for tre i Norge kan bidra til bedre ressursutnyttelse, lengre karbonlagring og et mer presist klimaregnskap.

For bygg- og anleggssektoren er kunnskapen særlig relevant fordi bygg i tre kan fungere som langsiktige karbonlagre. Ved å forlenge levetiden til treprodukter og øke gjenbruk og materialgjenvinning kan utslippene reduseres samtidig som karbonet holdes lagret i materialkretsløpet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.