Innlegg: Byggsektoren må og kan endre seg

Det bygges ikke nok boliger og mange aktører i byggenæringen sliter med å få god nok lønnsomhet i prosjektene sine. Høye renter og økte råvarepriser er faktorer de fleste av oss ikke får gjort noe med. Endringer i regelverket og nye digitale verktøy kan bøte på noe av kostnadsøkningen vi opplever, og på oppdrag fra regjeringen jobber Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) med flere tiltak. I disse dager har vi sett starten på automatisering av enkelte sakstyper i byggesaker. En digital revolusjon for byggenæringen og kommunene, hvis dere blir med på ferden.

Også med regelverket skjer det ting. Byggenæringen har etterspurt endringer i byggteknisk forskrift (TEK), med mål om et enklere og tydeligere regelverk. I desember kommer de første bestemmelsene på høring. Neste år følger flere høringer og endringer i regelverket. Men, verken digitale løsninger eller et lempeligere regelverk vil være tilstrekkelig eller komme på plass tidsnok for å få satt nok fart på boligbyggingen.

I åtte år har jeg hatt gleden av å lede Direktoratet for byggkvalitet. I denne perioden har jeg hatt utstrakt dialog med representanter for byggenæringen og kommuner fra hele landet. Når jeg i disse dager snører igjen snippsekken og forlater direktoratet, er sekken full av erkjennelser jeg har fått gjennom de gode samtalene. Den viktigste erkjennelsen er at det allerede nå er mulig for kommuner og byggenæringen å snu på gamle vaner og jobbe annerledes.

Tillit

Mange store utbyggingsprosesser snubler på startstreken fordi partene mangler tillit til hverandre. Her er tidlig dialog nøkkelen til innsikt og gode prosesser. Jeg ser at flere kommuner nå tar initiativ til møteplasser og tidlig dialog i innledende faser av større reguleringssaker. Når kommune og utbygger snakker sammen om de reelle mulighetene og utfordringene i et prosjekt, vil det gagne alle. Dette gjelder uansett om vi snakker om transformasjon eller nybygg.

Vågemot

Med større tillit til hverandre, kan vi få til mer, raskere. Jeg ser ofte at plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter tolkes for snevert. Ja, regelverket kan alltid bli bedre, men dagens regler åpner allerede for innovasjon og nye løsninger. Ved slavisk å følge gamle mønstre og de preaksepterte ytelsene, fratar bransjen seg selv muligheten til å drive innovasjon og finne frem til rimeligere løsninger som også fyller kravene i regelverket.

En endring fra bransjens side vil samtidig kreve at mange kommuner våger å være litt mindre kontrollør og litt mer medspiller. Enkelte kommuner faller for fristelsen å saksbehandle byggtekniske krav i byggesøknaden. Selv om intensjonene er gode, hører en kontroll av disse kravene hjemme i et eventuelt tilsyn.

Forutsigbarhet og standardisering

Bruker vi regelverket etter intensjonen, og tør vi standardisere det som kan og bør standardiseres, gir vi hverandre forutsigbarhet. Digitalisering og standardisering handler ikke bare om å utvikle nye verktøy, men å endre måten vi arbeider på. På noen områder bør vi enes om å ikke være konkurrenter eller motparter. Med felles plattformer, slik at informasjonen flyter fritt, kan vi virkelig hente ut effektiviseringsgevinstene.

Med mer standardisering får vi et fundament som gir effektive prosesser og likhet for loven i saksbehandlingen. Da blir det også lettere å våge mer på de områdene hvor det er rom for videreutvikling og innovasjon.

Endring er mulig

I disse åtte årene som leder av DiBK er jeg aller mest blitt imponert over den kompetansen og det engasjementet som finnes både i næringen og kommunene. Derfor er jeg også sikker på at endring er mulig. Så får nye digitale verktøy og et regelverk tilpasset dagens behov være det ekstra giret som gir endringen fart. Får vi en sektor der forutsigbarhet og dialog innbyr til tillit, vil flere våge å ta valgene som gir oss gode bygg og boliger.  

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.