Både veier, stier, hytter og andre hindre gjør at dyrene slutter å bruke gamle trekkruter. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Frykter Rondane-rein får dårligere kondis: Stoppes av stier og veier
Rondane villreinområde er så oppdelt av stier og veier at reinen nå oppfatter det som fire områder. Det kan gi dårlig kondisjon og oppvekstforhold, frykter forskerne.
Mellom de nordlige og sørlige delene av Rondane har villreinens trekk i praksis opphørt, ifølge Norsk institutt for naturforskning (Nina). Det samme skjer i andre villreinområder i Sør-Norge. Dermed blir flokkene værende i det samme området, ofte gjennom hele året.
– Da får de sannsynligvis dårligere tilgang til viktige beiteområder. Over tid kan det påvirke både dyrenes kondisjon og hvor mange kalver som vokser opp, sier seniorforsker Brage Bremset Hansen.
– Små endringer hjelper ikke
I tillegg får færre dyr formert seg med dyr fra andre delbestander. På sikt kan det føre til innavl, og at reinen vanskeligere tilpasser seg miljøendringer, ifølge forskerne.
Både veier, stier, hytter og andre hindre gjør at dyrene slutter å bruke gamle trekkruter. Myndighetene har satt inn noen tiltak, som nattestengte veier, men dette er ikke nok, mener forskerne.
– Hvis det skal hjelpe villreinen, må flere tiltak virke sammen. Evalueringer viser at effekten blir begrenset dersom vi bare gjør små endringer enkelte steder, sier Bremset Hansen.
Særskilt norsk ansvar
Noen av Europas siste villrein lever i Norge, og staten har derfor et særskilt ansvar for å bevare den. En kartlegging fra 2022 fra Norsk institutt for naturforskning ( Nina ) viste at seks av de ti nasjonale villreinområdene er i dårlig stand.
På Hardangervidda er det nylig lagt fram en rekke tiltak som skal gjøre livet bedre for villreinen der. Blant annet skal gamle, kjente stier fjernes og populære turisthytter stenges. Noen av dem er allerede stengt. Andre får begrenset åpningstid.
Regjeringen er også helt klar på at det skal være høy terskel for nye arealinngrep i villreinfjellet. Målet er at passasjer villreinen har brukt tidligere, skal reetableres. Samtidig skal man ta vare på de trekkpassasjene reinen bruker i dag.
– At vi ser negative utviklingstrekk i villreinens kondisjon og antall kalver som vokser opp, bør være et varsko for forvaltningen. Det er vanskelig å påvise årsakssammenhenger, men oppstykking av leveområdene vil helt klart virke negativt, sier forsker Brage Bremset Hansen.
(©NTB)
