Innlegg: Makroøkonomi og miljøambisjoner er viktig for trelastens fremtid i Norge

Norsk bygge- og anleggssektor har lange tradisjoner for bruk av trelast. Tre har lenge vært dominerende i småhus i Norge. I en tid preget av rask urbanisering, strengere klimakrav og teknologisk utvikling, står etterspørselen etter trelast trolig overfor fundamentale endringer.

Trelast under press - økonomi og urbanisering

Siden 1961 har det norske forbruket av trelast steget fra rundt 1,75 millioner til omtrent 2,5 millioner kubikkmeter, selv om forbruket har vært preget av betydelige konjunktursvingninger. Norge har gått fra å være nettoimportør av tømmer til nettoeksportør på 2010-taltet. Forbruket følger makroøkonomiske konjunkturer tett, med tydelige fall i forbindelse med kriser som «Black Monday» i 1987 og finanskrisen i 2008.

Økonomiske faktorer som pris, inntekt (brutto nasjonalprodukt) og rentenivå er de klassiske og grunnleggende forklaringsvariablene i økonometriske studier av trelastetterspørsel. Tidligere kvantitative studier har vist at etterspørselen etter trelast generelt er inntektselastisk, men i mindre grad priselastisk.

Parallelt med økonomiske svingninger gjennomgår Norge store strukturelle endringer. Særlig de store byene i Sør-Norge har opplevd betydelig urbanisering de seneste tiårene. Denne utviklingen har ført til et skifte i byggeaktiviteten: flere boenheter som blir bygd er leilighetsbygg enn småhus. Dette er en trend som har vært tydelig siden tidlig på 2000-tallet. Denne makrotrenden påvirker trelastetterspørselen direkte, da en ny leilighet kan bestå av så lite som en tredjedel av trevolumet til en tradisjonell enebolig.

Det er mer enn bare penger som teller

I en rapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), skrevet av Kaja Heltorp, er de komplekse faktorene som påvirker etterspørselen etter trelast i Norge kartlagt. Rapporten viser også hvilken effekt endringer i driverne kan ha på trelastens plass i fremtidens byggeprosjekter.

I arbeidet med rapporten er det bruk to metoder: en gjennomgang av fagfellevurdert litteratur, hovedsakelig om pris- og inntektselastisitet, og semistrukturerte intervjuer med nøkkelpersoner i sektoren. Respondentene omfatter blant annet arkitekter, representanter for ulike organisasjoner og ansatte i trelastbedrifter.

Rapporten identifiserte en lang rekke faktorer som påvirker etterspørselen, og sorterte dem i fem kategorier i en såkalt PESTE-analyse (politikk, økonomi, samfunnsforhold, teknikk og miljø).

· Politiske faktorer inkluderer lover, reguleringer, skatt og subsidier, samt offentlige anskaffelser som promoterer trebruk.

· Samfunnsforhold omfatter demografi, kultur, byggetradisjoner, etablerte arbeidsvaner og kunnskapsnivå i byggsektoren (sti-avhengighet) og forbrukernes preferanser.

· Tekniske faktorer omhandler innovasjon og implementering av ny teknologi, slik som prefabrikasjon, industrialisering, standardisering og gode eksempler (som Mjøstårnet).

· Miljøfaktorer omfatter miljøpåvirkningen til forskjellige byggemetoder (eksempelvis karbonavtrykk, muligheten for ombruk, gjenbruk og resirkulering, osv.)

Klima og miljø er de viktigste faktorene i fremtiden

Selv om økonomiske faktorer er grunnleggende, pekte intervjuene entydig på klima- og miljøbevissthet som de kanskje mest utslagsgivende driverne i dag. Dette er i tråd med tidligere studier og analyser. Deltakerne i studien understreket at tre velges over alternative materialer, spesielt i store byggeprosjekter, fordi det gir prosjektet et bedre klimaavtrykk. Det som driver materialvalget, er ønsker fra byggherrer om å profilere seg som klima- og miljøvennlige, eller å oppfylle frivillige standarder.

Det er en forventning om at offentlige regler for utslipp etter hvert vil bli strengere, noe som ytterligere vil stimulere til trebruk. Dette finner vi også igjen i litteraturen. Ifølge en finsk studie[i], vil klimapolitikk som stimulerer til substitusjon av materialer som betong og stål til fordel for tre, øke etterspørselen etter trelast. Respondentene mente at god dokumentasjon av trelastens klima- og miljøfordeler (f.eks. gjennom Environmental Product Declaration – EPD) var nødvendig for salg.

Fra hytter til urbane tårn

Den økende miljøbevisstheten, sammen med teknologisk modning av løsninger, har bidratt til flere tydelige trender i trelastforbruket:

Vekst i urbane prosjekter og høye hus: Bruken av tre i bærende konstruksjoner (som limtre, massivtre og krysslimt tre) i større bygninger er en tydelig trend. Dette skjer fordi tre er i ferd med å bli økonomisk konkurransedyktig i store prosjekter, blant annet takket være raske byggeprosesser og økt kunnskap hos arkitekter og ingeniører. Noen arkitekter mente at tre kan ta 15–20 % av markedet for store bygg.

Prefabrikasjon og industrialisering: Veksten i industrielt trebyggeri (modul- og byggesettbaserte løsninger) er sterk. Dette segmentet etterspør nøkkelferdige løsninger.

Rehabilitering og påbygging: En viktig driver er rehabilitering av eksisterende bygg, både oppussing av hytter/småhus og modernisering av store urbane bygg. Tre er ideelt for å bygge ekstra etasjer på eksisterende bygg på grunn av vekt. Flere respondenter mente at dette markedet vil bli enda viktigere på grunn av fremtidige krav/ønsker om at færre bygg rives.

Utflating i tradisjonelle segmenter: Etterspørselen etter trelast til nye eneboliger og hytter er i ferd med å flate ut eller avta. Dette er en konsekvens av urbanisering og strammere privatøkonomi. Vedlikehold og oppgradering av eksisterende hytter og småhus utgjør likevel fortsatt et betydelig volum.

Fremtidens forbruksbaner

Etterspørselen etter trelast er som nevnt tett knyttet til både økonomiske forhold og kvalitative drivere som klimaengasjement. Dette betyr at fremtidig etterspørsel avhenge av hvordan disse faktorene samvirker.

I en fremtid med økonomisk høykonjunktur som sammenfaller med et sterkt klima- og miljøengasjement (det "grønne skiftet"), vil etterspørselen etter tre sannsynligvis øke markant. Dette kan skape en positiv spiral av teknologiutvikling, økt kunnskap, bedre økonomisk konkurransekraft og ytterligere økt etterspørsel. Denne økningen antas å komme fra vekst i store bygg, rehabilitering og industrielt byggeri. I en situasjon med økonomisk høykonjunktur, men klima- og miljøengasjement på omtrent samme nivå som i dag, er en slik positiv selvforsterkende spiral mindre sannsynlig. Med vedvarende urbanisering, kan dette føre til redusert trebruk.

I en situasjon med lavkonjunktur på den andre siden, kan tre bli en «relativ vinner» i et kjølig byggemarked dersom miljøkravene er strenge, fordi tre gir et bedre klimaavtrykk enn alternativer. Dette kan føre til stabil eller økt etterspørsel. Hvis en lavkonjunktur kombineres med svakt klima- og miljøengasjement og fortsatt urbanisering, er det fullt mulig at etterspørselen reduseres betraktelig.

Det er relativt labre tider i byggesektoren i dag, men likevel høy etterspørsel etter boliger. Det er likevel tegn på at den norske byggeindustrien er i endring, og trelasten rykker ut av hytta og inn i byens silhuett.

[i] Hurmekoski, E., L. Hetemäki and M. Linden (2015). Factors affecting sawnwood consumption in Europe. Forest Policy and Economics 50: 236-248.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.