I vår satte Bjørnar Skjæran store deler av helsesektoren i Norge på hodet da regjeringen presenterte planer om å oppheve kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven.
Forslaget møtte sterk motstand fra flere hold i Helse-Norge. I utdanningssektoren har det også vært misnøye med lemping av kompetansekrav til lærere.
Nå møter Skjæran på nye skjær i det store havet av krav.
Motstanden mot en reduksjon i kompetansekravene vokser fra store deler av byggenæringen.
Det har gradvis blåst opp siden april statsråden da frem regjeringens planer for å få fart på boligbyggingen i Norge.
Alvorlig diagnose
Bare så det er sagt: Diagnosen for både byggetempo og kostnadsnivå i byggenæringen er alvorlig, og det trengs medisin for å få ned kostnader og få opp farten.
Det vet også Skjæran, og han vet at kutt i byråkrati er en viktig del av oppskriften.
– For å si det veldig enkelt: Jeg kan ikke forsvare dagens system, som gir mer byråkrati enn det gir trygghet. Vi skal ha de reglene vi trenger, men vi skal ikke ha et eneste krav eller regel ekstra, sa Skjæran til Byggeindustrien onsdag.
Isolert sett er dette et sitat hele byggenæringen kan stille seg bak.
Men det er ikke alltid så enkelt å si ting enkelt. I alle fall ikke om et tungt og komplisert regelverk.
Selv ikke når du skal forenkle.
I en større kontekst rundt Skjærans sitat ligger det blant annet innbakt et ønske om å endre og fjerne noen kvalifikasjonskrav i plan- og bygningsloven.
Da Skjæran presenterte noen av forslagene under et stormøte med byggenæringen i april, ble det blant annet varslet at det kun skal stilles kvalifikasjonskrav der det er av «særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø». Brann- og konstruksjonssikkerhet og grunnforhold er blitt nevnt som eksempler.
Regjeringen vurderer for eksempel å kutte kvalifikasjonskrav til utførende fag, som taktekking og anleggsarbeid.
Skjæran har sagt at kravet de foreslår å fjerne for foretakene som omfattes av kuttene, er kravet i plan- og bygningsloven om at faglig ledelse i ansvarlige foretak må oppfylle krav til relevant utdanning, praksis og kvalitetssikring.
Han understreker at de ikke skal fjerne kvalifikasjonskrav i offentlige anskaffelser, formelle krav til lovregulerte yrker eller andre godkjenningsordninger på andre områder.
I kjølvannet har 20 foreninger på tvers av norsk byggenæring, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, gått sammen om dannet Kompetansealliansen.
Motstanden har vært såpass sterk at Skjæran tok til motmæle i Byggeindustrien onsdag.
Skjæran mener debatten så langt har handlet mye om kvalifikasjonskravene isolert sett, mens sammenhengen mellom kvalifikasjonskrav, kontroll og tilsyn har fått mindre oppmerksomhet.
Han preker ikke akkurat for enigheten.
Aldri «one size fits all»
Alle som følger byggenæringen, vet at den er mangslungen.
Det finnes stort sett aldri en «one size fits all»-oppskrift, noe som gir interne interessekonflikter innad i næringen.
Men når det kommer til spørsmålet om kompetansekrav, ser det ut til å være bred enighet mellom ulike interessegrupper både fra de utførende og de prosjekterende, og fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
I alle fall nok enighet til å danne en allianse.
– Vi trenger mer kompetanse, ikke mindre. Og det gjelder i alle ledd. Vi mener dette er veldig feil vei å gå, slo forbundssekretær Joachim Espe i Fellesforbundet nylig fast overfor Byggeindustrien.
Med seg hadde han den bredt sammensatte «Kompetansealliansen» der blant andre NHO Byggenæringen, Bygghåndverk Norge, Arkitektbedriftene og LO er med på laget.
Om alliansen er inspirert av den sterke motstanden fra helsesektoren, vet jeg ikke, men de kjemper nå mot det de selv beskriver som «feil medisin» for næringen.
Men Skjæran vil ikke vike.
Samtidig understreker han at de ikke kommer til å gjøre en eneste endring som sender fagfolk bort fra byggeplassen.
Men i løpet av neste år sender han og regjeringen like fullt sitt forslag til endringer på høring, der noen av kvalifikasjonskravene forsvinner.
Vil ha kontroll
Hva er så Skjærans medisin?
For å sørge for kvalitet og sikkerhet vurderer regjeringen strengere krav til uavhengig kontroll, tydeligere oppfølging og strengere krav til retting av avvik og til brukstillatelse.
De vurderer også tiltak som skal gjøre det vanskeligere for useriøse aktører å omgå regelverket.
Meldingen fra Skjæran er altså at regler for kvalifikasjonskrav, tilsyn og kontroll skal utfylle hverandre.
Men akkurat hva som kommer, vet ikke bransjen. Heller ikke nøyaktig når det kommer, utover at det skal på høring i 2027.
Enn så lenge konstaterer vi at budskapet om tilsyn og kontroll ikke beroliger alliansepartnerne.
Arkitektbedriftene, som er en del av Kompetansealliansen, er skuffet over at statsråden avviser innspillene fra en bred del av byggenæringen. De mener regjeringen risikerer å svekke kompetansen både i prosjektering og utførelse med de grepene som foreslås.
Rådgivende Ingeniørers Forening på sin side gir statsråden rett i at det er behov for raskere prosesser, mindre unødvendig byråkrati og et regelverk som er lettere å praktisere, men understreker at anskaffelser må brukes aktivt til å premiere kompetanse, erfaring og seriøsitet.
Oversikt over skjærene
Partene synes å være enige om at målet er både byggkvalitet, mindre byråkrati og smidigere prosesser.
Men de er åpenbart uenige om veien dit.
Forenkling er helt nødvendig, og da må noe vike.
Skjæran viker foreløpig ikke på sitt, og i politikken kan man ikke gjøre alle til lags.
Men når bekymringen er så sterk fra en samlet byggenæring, kan det være lurt å ta ett steg tilbake for å få full oversikt over skjærene i kravhavet som han navigerer i.