Nygard pumpekraftverk snur vannstrømmen

MIKA AS startet i november 2002 byggingen av Nygard pumpekraftverk for BKK AS (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap).

Denne artikkelen er over ti år gammel.

Av Anne-Beth Jensen Anlegget som bygges i fjell ligger på Nygard i Modalen kommune, ca 10 mil nord fra Bergen.. Pumpekraftverket blir det 29. i rekken av BKKs vannkraftverk og vil gi en midlere årlig produksjonsøkning på 74 GWh i året. Installert effekt er 60 MW. Snur vannstrømmen Den tekniske løsningen for pumpekraftverket er en reversibel Francis-turbin som i pumpedrift bruker generatoren som motor, og turbinen virker som en pumpe. I sommerhalvåret pumpes det vann fra det dårligere regulerte Stølsvannet opp i Skjerjevannet, for å lagres der til kraftproduksjon i vinterhalvåret. På denne måten kan en benytte vannet til å skaffe vintereffekt i Nygard pumpekraftverk, Steinsland kraftverk og Hellandsfoss kraftverk som ligger etter hverandre i vassdraget. Prosessen med å snu vannstrømmen er så enkel at man også kan pumpe vann om natten og produsere energi om dagen når prisforskjellene over døgnet i energimarkedet gjør dette lønnsomt. 100 millioner kroner Anleggsarbeidene er kommet godt i gang og det er planlagt å starte opp kraftproduksjonen i desember 2004 . Kontrakten for byggearbeidene på ca 100 millioner kroner for ble inngått i oktober 2002 og tilriggingen var i gang 5. november. Allerede 18. november ble første tunnelsalve skutt, etter at det i løpet av en måned ble bygget en 2 km lang anleggsvei frem til påhugget for adkomsttunnelen. Prosjektet består i hovedsak av 580 meter adkomsttunnel (34 kvm) inn til kraftstasjonen Kraftstasjoni fjell10000 m3 Trafohall 2700 m3, Avløpstunnel 380 meter 18 kvm, stigning 1:6 Driftstunnel 2,8 km (18-25 kvm med stigning 1:6), 4 stk sjakter med til sammen en lengde på 840 meter, Diverse tunneler i stasjonsområdet ca . 250 meter. MIKA AS har etablert egen boligrigg i området med 40 rom. Til ferien var vi ferdig med sprengningsarbeidene i kraftstasjonsområdet og en 170 m lang skråsjakt for 300 kV kabler. Maskinsalkranen er montert og utover høsten og vinteren vil det pågå betongarbeider. Dette omfatter arbeider i kraftstasjonen inklusiv innstøping av turbin, sugerør og tilløpsrør, tverrslagsporter, portal og lukehus sier stikningsingeniør Ketil Myklebost i Mika til Byggeindustrien.. ¨ På det meste har vi hatt 3 tunnelrigger i drift; en toboms Tamrock Axera T08, en treboms Atlas Copco 188 og en enboms Montabert. Fra begynnelsen av juli er det kun Tamrock Axera T08 som vil være i drift på tilløpstunnelen da de andre tunnelarbeidene er avsluttet. Til lasting benytter vi nå TORO 1250 på de største tverrsnittene, og en Wagner 3,5 på de minste. Det ble brukt hjullaster i første del av anlegget siden det da var moderat stigning på tunnelen og tverrsnittet var stort nok. Men fra oppstart på tilløpstunnelen og avløpstunnelen, som går med stigning 1:6 og tverrsnitt 22 kvm, ble TORO laster valgt. Foreløpig brukes to Volvo A25 dumpere til steinkjøring. Sjaktene skal drives med Alimak-heis, og driving av første sjakt er allerede godt i gang. Dette er en 170 m lang kabelsjakt for 300 kV kabler med stigning 45 grader. I sjakten skal det monteres permanent trapp opp til terrenget over hvor endemasten for kraftlinjen er plassert. De resterende sjaktene er to loddsjakter og en sjakt med ca 80 grader stigning Spesielle utfordringer er utslagssalvene i en vannførende tunnel og i Skjerjevatn. Når disse salvene skytes vil tunnelene bli vannfylt. Det er også en utfordring å drive tunnel med stigning 1:6, både for utstyr og bemanning. Det er derfor stor fokus på vedlikehold av maskinparken og veibanen, forteller Myklebost til Byggeindustrien. RIGG FRA STUFF. Sprengningsarbeidene for kraftstasjonsområdet og en 170 lang skråsjakt for 30 kV kabler var ferdig til ferien. TAMROCK AXERA på vei inn i tunnelen. RENSK etter første salve. Alle fotos: Ketil Myklebost.

Powered by Labrador CMS