Aki J. Viitala (t.v.) og Stein-Ivar M. Gamlem. Foto: Nicolas Tourrenc
Innlegg: Nye Jordal Amfi-dommen - på tide å revidere NS 8407
Det er ikke rent få artikler som har vært skrevet om Nye Jordal Amfi (HR-2025-977-A), men lite har vært skrevet om hvilke konsekvenser dommen kan få for bruksområdet for den nye standarden NS 8408. Vi i Ekko Advokatfirma AS, som står bak Entreprisekontoret, mener at dommen kombinert med utgivelsen av den nye standarden NS 8408 utløser et behov for revisjon av NS 8407.
Innlegg av:
Stein-Ivar M. Gamlem,
advokat og partner i Ekko Advokatfirma AS og Aki J. Viitala, advokat og partner i Ekko
Advokatfirma AS.
En av de viktigste avklaringene i dommen er at avvik i grunnforholdene - som
jo er byggherrens risiko - ikke regnes som en "endring" etter NS 8407
pkt. 31.1. Det er bare såkalte “villede” endringer som omfattes av
endringsbegrepet i pkt. 31.1.
Konsekvensen av at avvik i grunnforholdene (og svikt ved byggherrens
medvirkning som sådan) ikke skal anses som en “endring” etter NS 8407 pkt. 31.
er en betydelig utvidelse av de likviditetsmessige ulempene som entreprenøren
får. Som kjent har entreprenøren plikt
til å fortsette å utføre omtvistede arbeider, selv om en ikke får betalt. Dette
er også kjent som hoppeplikten. Hoppeplikten er imidlertid begrenset opp til 15
% av kontraktssummen, jf, pkt. 31.1. Siden avvik i grunnforhold ikke er
omfattet av pkt. 31.1, medfører dette at totalentreprenøren kan ende opp med en
likviditetsbelastning som overstiger 15%-begrensningen i pkt. 31.1.
Avvik i grunnforholdene er erfaringsmessig et av de typetilfellene som kan
gi størst konsekvenser for et byggeprosjekt. Når endringene kommer tidlig i
prosjektet fører dette ofte til at store deler av de øvrige arbeidene vil bli
påvirket, og entreprenøren kan her ende opp med en betydelig merkostnad som man
ikke får dekket før sluttoppgjøret. I en bransje der marginene er tynne og
prosjekter ofte løper over flere år, kan dette tippe balansen mot byggherren og
øke risikoen for konflikter eller konkurser blant entreprenører.
Resultatet i dommen er med rette omdiskutert. Dommen ble som avsagt med en
dissens på 3-2 i favør førstvoterende. Førstvoterende dommer Arntzen uttalte
sågar at man var enig i at sondringen mellom endringer og annet merarbeid
(f.eks. avvik i grunnforhold) ville virke prosessdrivende, men at problemene
kunne avhjelpes med blant annet den nye standardavtalen NS 8408.
Uttalelsen illustrerer dessverre problemene som vil oppstå dersom NS 8408
blir vedtatt som foreslått og dersom NS 8407 blir stående i sin nåværende form.
Begge kontrakter er en totalentreprisekontrakt. Etter NS 8408 pkt. 30.1.1 bokstav
c) kan imidlertid totalentreprenøren kreve at det blir utstedt en endringsordre
for avvikende grunnforhold, jf. NS 8408 pkt. 18.2 Da vil kostnadene for de
avvikende grunnforholdene være omfattet av hoppepliktens ytre ramme etter NS
8408 pkt. 29.3.2 på 25 % av kontraktssummen. Totalentreprenøren har i tillegg
krav på å kreve midlertidig betaling etter NS 8408 pkt. 31 dersom arbeidene er
omtvistet, og sågar rett til å kreve en ekspertavgjørelse etter NS 8408 pkt. 9.3,
jf. pkt. 34.1, som med foreløpig bindende virkning kan treffe avgjørelse om
krav på vederlagsjustering til totalentreprenøren.
Ved NS 8407 har totalentreprenøren ingen av disse mulighetene. Med andre ord
risikerer totalentreprenøren en mye større likviditetsmessig belastning ved å
gjennomføre prosjekter etter NS 8407 fremfor NS 8408. Byggherrer, som jo er den
parten som i praksis fastsetter hvilken kontrakt som skal brukes, kan da i
ytterste konsekvens se seg tjent med å bruke den mer byggherrevennlige NS
8407-standarden fremfor NS 8408. Det vil i så fall uthule bruksområdet til NS
8408, noe som neppe kan ha vært intensjonen til Standard Norge.
Etter vår mening understreker dette behovet for en revisjon av NS 8407.
Spørsmålet har fått enda større aktualitet i lys av Nye Jordal Amfi-dommen.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.