Ea Herstad Øverås (t.h.) og Amalie Dahle Olsen. Foto: Deloitte Advokatfirma
Innlegg: Nye Jordal Amfi – en helomvending i Høyesterett?
Høyesterett har i den nylig avsagte dommen kommet til motsatt resultat fra lagmannsretten. Dommen illustrerer hvor uforutsigbart det kan være å la domstolene avgjøre tvister. Men finnes det andre og bedre løsninger for å håndtere tvister?
Innlegg av:
Partner og sertifisert mekler Ea Herstad Øverås og
advokatfullmektig Amalie Dahle Olsen i Deloitte Advokatfirma AS.
1. Kort om saken
Saken gjaldt en
sluttoppgjørstvist mellom Oslo kommune og NCC Norge AS (NCC) etter oppføring
av nye Jordal Amfi. Oslo kommune ble i lagmannsretten dømt til å betale over
171 millioner kroner, men anket saken til Høyesterett. NCC tok til motmæle og
anket over spørsmålet om forsinkelsesrenter.
Høyesterett tok stilling til to spørsmål:
1) Hvilke arbeider inngår i beregningen av 15 %-grensen
i NS 8407 punkt 31.1 tredje ledd, og hva er virkningen av at grensen er nådd?
2) Hvor godt dokumentert må fakturaer være for at
man kan kreve forsinkelsesrenter?
Høyesteretts flertall kom til at disse delene av lagmannsrettens
dom skulle oppheves, og saken må dermed tilbake til lagmannsretten for en ny
vurdering basert på de nye føringene fra Høyesterett.
2. Høyesteretts vurdering av 15
%-grensen
For det første spørsmålet, konkluderte Høyesterett slik:
- Det må skilles mellom arbeid som skyldes «endringer» og merarbeid
som skyldes andre byggherreforhold
- Det er kun førstnevnte som teller med i 15 %-grensen i NS
8407 punkt 31.1 tredje ledd
- Opsjoner inngår ikke i 15 %-grensen
- Når 15 %-grensen er nådd, kan ikke entreprenøren kreve
«gjengs pris», men vederlaget må fastsettes ut fra en konkret vurdering
Grensedragningen mellom endringer og merarbeid grunnet
byggherreforhold kan bli vanskelig i praksis. Det illustreres blant annet av at
mindretallet i Høyesterett tolket dette ulikt. Etter vår oppfatning kan
resultatet fra Høyesterett føre til noen uheldige konsekvenser:
- Det kan gi byggherren et incentiv til å være mer
passiv, i stedet for å bruke endringsordre som et styringsverktøy i prosjektgjennomføringen
- Entreprenøren må regne med et potensielt
betydelig større kontraktsomfang, uten at det kan kreves nye priser
For å sikre en god prosjektgjennomføring, bør partene være
bevisst på skillet mellom de ulike arbeidene og gå tidlig i dialog dersom det
oppstår slike grensetilfeller.
3. Høyesteretts vurdering av kravene
til dokumentasjon
For det andre spørsmålet, konkluderte Høyesterett slik:
- Entreprenøren må dokumentere fakturaene
tilstrekkelig for at forsinkelsesrenter skal begynne å løpe
- Byggherren plikter på sin side å fremsette
innsigelser til manglende dokumentasjon innen utløpet av betalingsfristen
Konklusjonen til Høyesterett fremstår etter vår vurdering
som et bidrag til at partene tidlig får avklart uenigheter om dokumentasjonen i
prosjektet, som ofte er gjenstand for diskusjoner. Det vil samtidig gi
entreprenøren en klar oppfordring til å supplere dokumentasjonen der byggherren
mener dette mangler.
4. Finnes
det et bedre alternativ for å løse tvister?
Med utgangspunkt i føringene fra Høyesterett, skal saken nå
tilbake til lagmannsretten for ny behandling. Det er likevel ikke til å komme
utenom at en rekke av landets dommere allerede har tolket kontrakten ulikt. Det
viser noe av uforutsigbarheten ved å løse tvister i domstolene.
Det er dessverre heller ikke første gang en sak verserer i
flere runder for domstolene. For eksempel var en tvist mellom Arendal kommune
og Repstad Anlegg AS hele seks runder før det kom en endelig avgjørelse.
Det finnes imidlertid flere andre alternativer til å løse
tvister, for eksempel:
- Forhandlinger
- Mekling, herunder prosjektintegrert mekling
(PRIME)
- Oppmann/ekspertavgjørelse
- Byggfaglig Juridiske Råd (BFJR)
- Voldgift
Vår erfaring er at begge parter som oftest er tjent med å
løse uenigheter underveis i prosjektene. Deloittes
rapport «New Roads to Dispute Resolution» viser likevel at de færreste
aktører kommer lenger enn til første kulepunkt før saken bringes inn for
domstolene. Her går bransjen etter vår oppfatning glipp av en mulighet til i
større grad å styre resultatet.
Det forutsetter samtidig at begge parter er villig og
innstilt på å finne en minnelig løsning. For større prosjekter, ser vi en
positiv økning i bruk av prosjektintegrert mekling (PRIME), som nettopp har til
formål å la partene diskutere løsninger underveis. Det er også tatt inn i
forslaget til den nye standardkontrakten NS 8408.
For å sikre en god prosjektgjennomføring og minimere
risikoen for langvarige og kostbare rettstvister, mener vi at partene i enda
større grad bør oppsøke tilgjengelige alternative tvisteløsningsmetoder. Dette kan
bidra til både en mer effektiv konfliktløsning, samt mer forutsigbare løsninger
og bedre samarbeid.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.