Partner og sertifisert mekler Ea Herstad Øverås (t.h.) og advokatfullmektig Amalie Dahle Olsen, Deloitte Advokatfirma AS. Foto: Deloitte Advokatfirma
Ea Herstad Øverås (t.h.) og Amalie Dahle Olsen. Foto: Deloitte Advokatfirma

Innlegg: Nye Jordal Amfi – en helomvending i Høyesterett?

Høyesterett har i den nylig avsagte dommen kommet til motsatt resultat fra lagmannsretten. Dommen illustrerer hvor uforutsigbart det kan være å la domstolene avgjøre tvister. Men finnes det andre og bedre løsninger for å håndtere tvister?

Innlegg av:

Partner og sertifisert mekler Ea Herstad Øverås og advokatfullmektig Amalie Dahle Olsen i Deloitte Advokatfirma AS.

1. Kort om saken

Saken gjaldt en sluttoppgjørstvist mellom Oslo kommune og NCC Norge AS (NCC) etter oppføring av nye Jordal Amfi. Oslo kommune ble i lagmannsretten dømt til å betale over 171 millioner kroner, men anket saken til Høyesterett. NCC tok til motmæle og anket over spørsmålet om forsinkelsesrenter.

Høyesterett tok stilling til to spørsmål:

1) Hvilke arbeider inngår i beregningen av 15 %-grensen i NS 8407 punkt 31.1 tredje ledd, og hva er virkningen av at grensen er nådd?

2) Hvor godt dokumentert må fakturaer være for at man kan kreve forsinkelsesrenter?

Høyesteretts flertall kom til at disse delene av lagmannsrettens dom skulle oppheves, og saken må dermed tilbake til lagmannsretten for en ny vurdering basert på de nye føringene fra Høyesterett.

2. Høyesteretts vurdering av 15 %-grensen

For det første spørsmålet, konkluderte Høyesterett slik:

  • Det må skilles mellom arbeid som skyldes «endringer» og merarbeid som skyldes andre byggherreforhold
  • Det er kun førstnevnte som teller med i 15 %-grensen i NS 8407 punkt 31.1 tredje ledd
  • Opsjoner inngår ikke i 15 %-grensen
  • Når 15 %-grensen er nådd, kan ikke entreprenøren kreve «gjengs pris», men vederlaget må fastsettes ut fra en konkret vurdering
  • Grensedragningen mellom endringer og merarbeid grunnet byggherreforhold kan bli vanskelig i praksis. Det illustreres blant annet av at mindretallet i Høyesterett tolket dette ulikt. Etter vår oppfatning kan resultatet fra Høyesterett føre til noen uheldige konsekvenser:

  • Det kan gi byggherren et incentiv til å være mer passiv, i stedet for å bruke endringsordre som et styringsverktøy i prosjektgjennomføringen
  • Entreprenøren må regne med et potensielt betydelig større kontraktsomfang, uten at det kan kreves nye priser

For å sikre en god prosjektgjennomføring, bør partene være bevisst på skillet mellom de ulike arbeidene og gå tidlig i dialog dersom det oppstår slike grensetilfeller.

3. Høyesteretts vurdering av kravene til dokumentasjon

For det andre spørsmålet, konkluderte Høyesterett slik:

  • Entreprenøren må dokumentere fakturaene tilstrekkelig for at forsinkelsesrenter skal begynne å løpe
  • Byggherren plikter på sin side å fremsette innsigelser til manglende dokumentasjon innen utløpet av betalingsfristen

Konklusjonen til Høyesterett fremstår etter vår vurdering som et bidrag til at partene tidlig får avklart uenigheter om dokumentasjonen i prosjektet, som ofte er gjenstand for diskusjoner. Det vil samtidig gi entreprenøren en klar oppfordring til å supplere dokumentasjonen der byggherren mener dette mangler.

4. Finnes det et bedre alternativ for å løse tvister?

Med utgangspunkt i føringene fra Høyesterett, skal saken nå tilbake til lagmannsretten for ny behandling. Det er likevel ikke til å komme utenom at en rekke av landets dommere allerede har tolket kontrakten ulikt. Det viser noe av uforutsigbarheten ved å løse tvister i domstolene.

Det er dessverre heller ikke første gang en sak verserer i flere runder for domstolene. For eksempel var en tvist mellom Arendal kommune og Repstad Anlegg AS hele seks runder før det kom en endelig avgjørelse.

Det finnes imidlertid flere andre alternativer til å løse tvister, for eksempel:

  • Forhandlinger
  • Mekling, herunder prosjektintegrert mekling (PRIME)
  • Oppmann/ekspertavgjørelse
  • Byggfaglig Juridiske Råd (BFJR)
  • Voldgift

Vår erfaring er at begge parter som oftest er tjent med å løse uenigheter underveis i prosjektene. Deloittes rapport «New Roads to Dispute Resolution» viser likevel at de færreste aktører kommer lenger enn til første kulepunkt før saken bringes inn for domstolene. Her går bransjen etter vår oppfatning glipp av en mulighet til i større grad å styre resultatet.

Det forutsetter samtidig at begge parter er villig og innstilt på å finne en minnelig løsning. For større prosjekter, ser vi en positiv økning i bruk av prosjektintegrert mekling (PRIME), som nettopp har til formål å la partene diskutere løsninger underveis. Det er også tatt inn i forslaget til den nye standardkontrakten NS 8408.

For å sikre en god prosjektgjennomføring og minimere risikoen for langvarige og kostbare rettstvister, mener vi at partene i enda større grad bør oppsøke tilgjengelige alternative tvisteløsningsmetoder. Dette kan bidra til både en mer effektiv konfliktløsning, samt mer forutsigbare løsninger og bedre samarbeid.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

 

Powered by Labrador CMS