I dag begynner statsoppgjøret – fortsatt uenige om antall avtaler

Kravet er reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, erklærte YS Stat-sjef Jens Jarhren da forhandlingene startet. Frontfaget kom i havn søndag med en ramme på 4,4 prosent, mens prisveksten foreløpig er anslått til å ende på 3,2 prosent i år.

Også LO stat og Akademikerne stat er tydelige på at de forventer å sitte igjen med mer i lommeboka. De understreker at staten må klare å holde på høyt utdannede og attraktive arbeidstakere.

– Det er helt avgjørende at staten klarer å holde på grupper som teknologer, økonomer, jurister og annet nøkkelpersonell for å kunne levere de velferdstjenestene og beredskapen vi alle forventer, sier fungerende Akademikerne stat-leder Christer Wiik Aram.

Unio stat peker på at årslønnsveksten i industrien i fjor endte på 0,8 prosent over frontfaget. Over tid har lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor økt, argumenterer forhandlingsleder Steinar A. Sæther.

– Lønnsoppgjøret i staten må ta tak i dette lønnsgapet. Hvis ikke vil virksomhetene i staten miste kompetansen den trenger, sier Sæther.

Uenige om felles tariffavtale

Med det er hele offentlig sektor i gang med sine sentrale oppgjør – kommunesektoren, Oslo kommune, Spekter-bedrifter og staten. Totalt er det over 900.000 ansatte i bildet.

I tariffområdet staten er det imidlertid en ekstra vri. I tillegg til selve avtalene, der det primært er arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne som forhandler med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), er organisasjonene uenige om hvor mange ulike tariffavtaler det skal være.

Akademikerne og Unio har en avtale der den framforhandlede lønnsrammen i hovedsak fordeles lokalt.

LO og YS har på sin side en avtale der de forhandler fram generelle tillegg for sine medlemmer sentralt. Sistnevnte krever at man går tilbake til én felles avtale, slik det var før 2016.

– Truer selve frontfagsmodellen

Det er ikke hvor du er medlem som skal være avgjørende for hvilken lønnsutvikling du får i statlig sektor, understreker Jahren.

– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Derfor står vi klippefast på kravet om at det må være én og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier YS Stat-lederen i en pressemelding.

LO Stat varsler også kamp om at det skal bli likelydende tariffavtaler. Dagens ordning fører til ulik lønnsutvikling for ellers like enkeltansatte og grupper av ansatte, mener LO stat-leder Elisabeth Steen Onshus.

– Slik kan det ikke fortsette. Det vil føre til fortsatt manglende oversikt over lønnsutviklingen, voksende forskjeller basert på hvor du er organisert og at selve frontfagsmodellen trues, sier hun.

Forrige hovedoppgjør endte i streik

Lønnsoppgjøret i staten handler om ansatte i blant annet departementene, statlige tilsyn og direktorater, Nav, det statlige barnevernet, universitetene og politiet.

Ansatte i statlig tilknyttede virksomheter som sykehusene, jernbaneselskapene, NRK og Posten forhandler med arbeidsgiverforeningen Spekter.

I forrige hovedoppgjør i staten, i 2024, endte det med den største arbeidskonflikten i statlig sektor siden 2012. LO og YS ble enige med staten om sin avtale, mens Unio og Akademikerne valgte å bryte meklingen. Over 3500 statsansatte gikk ut i streik fra 27. Mai.

Partene har frist til 30. april med å komme til enighet. Om det ikke lykkes, blir det mekling med oppstart 7. mai.